Den vanskelige humoren

Min mor har alltid vært en stor tilhenger av vintersport. I vår barndom ville hun videreformidle skisportens gleder til sitt avkom. Min bror og jeg ble dratt med på fjellet så snart vi kunne gå. Så lenge jeg fikk gå i maskinpreparerte løyper gikk det sånn noen lunde greit. En vinterdag vi var ute og gikk på ski satt det to familier i skråningen like overfor skisporet. Rett ved siden av løypen hadde barna deres gravd et ganske stort hull i snøen. Før min mor rakk å stanse meg, satt jeg nede i hullet. Jeg hylte av forskrekkelse. Min mor brøt spontant ut i latter. Jeg satt så fint der nede i hullet mitt. De to fedrene som hadde bivånet det hele sendte henne noen skarpe blikk. Hvordan kunne hun bare stå der og le av sitt stakkars, blinde barn som hadde vært så uheldig. De fikk hjulpet meg opp fra hullet.

Humor kan være vanskelig. En hendelse som en person synes er ustyrtelig morsom blir oppfattet som helt tragisk av andre. Jeg mener også at jeg har hørt en komiker uttale seg om emnet. Vedkommende påsto at det er mye vanskeligere å få mennesker til å le enn å få dem til å gråte. Humor kan også benyttes i opplysningsøyemed for å myke opp et alvorlig tema. Da jeg skulle finne en passende tittel til denne bloggen, falt valget på ”Min tåkelagte verden”, fordi jeg tror den er beskrivende for slik jeg ser verden rundt meg samtidig som jeg synes den er morsom. Det er ikke alle som tolker den på samme måte som meg. Noen synes den er litt sårende.

Blant oss blindinger verserer det mange blindevitser. Mange av dem har dessverre et snev av sannhet i seg.

En mann gikk inn i en klesbutikk og ba om å få jobb.

Sjefen svarte ham følgende: Jeg må ut et ærend og blir borte en halvtimes tid. Hvis du klarer å få solgt den stygge, gule dressen i mellomtiden skal jeg ansette deg.

Da sjefen kom tilbake var han spent på om dressen var blitt solgt. Jobbsøkeren svarte at jo, han hadde solgt den til en mann.

Sjefen spurte spent: Hva sa han da?

Jobbsøkeren: Mannen sa ingenting, men førerhunden knurret.

Det er mange synshemmede som blir forledet til å kjøpe varer som er vanskelig å få solgt, og som butikkeieren gjerne ser sitt snitt til å bli kvitt på en enkel måte.

Tre blinde menn var ute på reise sammen. De hadde lite penger, men da kvelden falt på tenkte de at det hadde vært deilig med et hotellrom. En av dem leide rommet mens de to andre snek seg etter. Neste morgen ville de ha frokost. Han som leide rommet bestilte mat opp på rommet. De to andre gjemte seg i et skap.

Da stuepiken kom opp med brettet spurte hun: De to i glasskapet, skal ikke de også ha mat?

Man skal nok ikke se bort fra at det har forekommet at noen av oss blinde for eksempel har stått og lyttet til en samtale uten å vite at de har stått ved en glassvegg.

Jeg håper i det minste at noen av dere fikk dere en god latter ved å lese noe av dette.