fredag 29. mars 2013

Tallflom, vafler og varm sjokolade


Det er 2 typer bingo. Den ene er den farlige som blir holdt i store haller overalt i landet, og hvor mennesker sitter dagen lang og spiller bort hele trygden sin. Den andre er den uskyldige som arrangeres av Norges Blindeforbund i Bergen for deres medlemmer. Det finnes flere ulike bingobrett for blinde og svaksynte med følbare tall, både i punktskrift og i vanlig trykk.  Nå får jeg en assosiasjon til ”Pengegaloppen” av Vidar Sandbeck. Det er ikke fordi en og hver av oss spanderer så mye penger på bingoen, eller fordi det er store pengesummer å vinne. For å markere tallene vi har, bruker vi kronestykker. De plastdingsene som egentlig er ment for dette formålet, er så små og lette, at jeg tror de detter av brettet bare man tenker på dem. Jeg mistenker at de har et navn, men det vet jeg ikke. Det er ingen fare for at jeg skal spille bort både gård og grunn. Jeg eier ingen av delene.

 

På tirsdag var det bingo. Kall det gjerne påskebingo. Min innsats tørr jeg si ga bra avkastning. Jeg garderte meg ved å møte opp i god tid, slik at jeg fikk betalt og tildelt 2 brett. Disse ble pugget så godt det lot seg gjøre, både vannrett og loddrett, for at jeg skulle huske så mange av tallene som mulig, og hvor de var plassert på brettene. Selv om jeg har utviklet denne strategien, må jeg likevel dobbeltsjekke hvert eneste nummer som blir trukket ut. Det vanskeligste er ikke å finne tallene, men det er å vite når jeg faktisk har bingo. Jeg synes det er vrient å få et helhetsbilde av brettet når jeg bare kjenner en del av det under fingrene om gangen. Derfor er det bra å kunne låne øynene til noen seende av og til. Vi spiller alltid 2 omganger med pause mellom. Lykketallene som utløste bingo for meg på denne lykksalige dag, var 35, 73 og 62. Det ble altså 3 gevinster; labber, Kvikk Lunsj og sengetøy. Etterpå var det pause med sprit, kaffe, vafler og varm sjokolade. Nei, vi har ikke fått innvilget skjenkeløyve. Jeg vil opplyse om at spriten kun var til utvortes bruk, for å desinfisere hendene med. Vaflene var gode, som de alltid er på bingoen vår. Denne gangen ble det servert varm sjokolade, som er min yndlingsdrikk. Jeg blir litt døsig av denne drikken. I hvert fall dersom jeg inntar for store mengder av den. Det var muligens noen som hadde en baktanke med å gi meg varm sjokolade, for at jeg skulle bli mindre skjerpet før neste bingorunde. Jeg vet ikke hva det var som glapp. I alle fall hadde jeg ikke hellet med meg da, men jeg bør vel kanskje unne noen andre å vinne litt også?

 

Ha en innbringende dag med eller uten vinnerlykke!

søndag 24. mars 2013

På bar bakke


Nå føler jeg meg relativt trygg på at jeg har et tørt og trygt underlag å sette føttene mine på når jeg går ut. Vi er i mars måned. Det er den første vårmåneden, men jeg vet ikke helt om værgudene har bestemt seg for om de vil gi oss vinter eller vår. Ute er det fremdeles minusgrader. Det er i hvert fall kuldegrader om natten. På dagtid er det for så vidt greit. I alle fall så lenge man holder kroppen i bevegelse og pakker den godt inn. Det bør man gjøre, for det er et kjølig drag i luften. Når solen skinner får jeg litt vårfornemmelse og øyner et snarlig håp om ordentlig vår. I dag er det palmesøndag. Etter en times trimøkt i huset, innledet jeg påsken med picnic i hagen. Gjett hva jeg hadde med meg! Jo, den besto av Kvikk Lunsj uten appelsin. Den hadde jeg glemt. Jeg kan ikke fordra klissete fingre, så den hadde nok ikke fått bli med uansett. Når starter egentlig påsken? Er det palmesøndag, skjærtorsdag, eller 1. påskedag?

 

God påske til dere alle med eller uten proviant!

 

P.S. Jeg skal prøve å oppdatere bloggen noen ganger i løpet av den stille uken som vi nå går inn i.

tirsdag 12. mars 2013

Barn og en usynlig førerhund


Da jeg var i niårsalderen, holdt jeg en bok av Anna Elisabeth Westerlund i hånden. Mitt møte med den gang aldrende Anna Elisabeth Westerlund gjennom media, ga meg den første introduksjonen til det såkalt overnaturlige. Jeg kan ikke kalle meg for verken healer eller seerske, men det er hendelser i livet mitt som jeg ikke kan forklare.

 

På fredag 8. mars markerte jeg kvinnedagen på min egen måte. Denne helgen ble  Alternativmessen arrangert i Grieghallen i Bergen. Det er ikke til å stikke under en stol at det er flest personer av hunkjønn som er mest søkende mot det alternative. Vi leter muligens etter den store sannheten og noe som er større enn oss selv. På det digre messeområdet nede i Dovregubbens Hall, satt det både menn og damer fra ulike nasjoner og tilbød villig sine tjenester. Jeg lot meg ikke spå i Tarot-kort. Ei heller var det noen som helbredet meg for noe som helst. Et medium jeg var i kontakt med, fortalte meg at uten om mitt manglende syn, er det ingen ting som feiler meg. Hun kunne se at jeg ikke har en vanlig førerhund, men at jeg likevel har en svart, firbeint følgesvenn som følger med meg overalt. Den passer på at jeg ikke faller, eller at jeg ikke skader meg. En sånn førerhund passer meg midt i blinken. Jeg slipper både å lufte den, og å bekymre meg for at den skal bli syk, eller eventuelle andre problemer som kan oppstå. Når jeg skal ut og fly, trenger jeg ikke å melde fra om at jeg skal ha den med meg. En slik førerhund kan jeg absolutt godta. Den største fordelen ved nevnte type førerhund, er at den er gratis i drift, for det koster flesk å gå på messer og få vite om den. Apropos fly. Litt nølende kunne hun meddele at jeg tenker mye på fly. Det stemmer på en prikk, for jeg elsker å fly. Jeg må bli mindre selvkritisk når jeg skriver, og la ordene komme til meg, sa hun. Siden jeg ikke ser, er ikke et fotografi av auraen min et must for meg. Likevel var det nok av ting som kunne undersøkes. Det gikk i ett fra klokken 13:00 til klokken 20:00, bare avbrutt av en matpause i kafeen. De var tom for brød. Verken en sjette sans eller logisk tekning, hadde hjulpet innehaveren til å forutse at det nettopp denne helgen skulle strømme hundrevis av besøkende til Grieghallen, og at de dermed ville få et stort innrykk av gjester som ikke kunne overleve på åndelig føde alene. Det ble derfor salat i stedet for smørbrød. Jeg var på fire foredrag, og noen av dem med meditasjon. Det ble forelest om auratransformasjon med indigobarn og krystallbarn, og som om ikke det var nok, fikk vi også møte vårt indre barn. Det skal nevnes at det materialiserte seg få barn av kjøtt og blod. For mange av de tilstedeværende, var nok foredraget til prinsesse Märtha Louise og hennes partner dagens høydepunkt. De snakket mye om å være i endring. Den største endringen jeg gjennomgikk denne dagen, var imidlertid fra å være relativt våken og uthvilt, til å bli totalt utslitt av alle inntrykk som skulle absorberes. På lørdag ble det vist et klipp på 21-nyhetene på TV 2 fra denne seansen. Kanskje jeg var linselus uten å være klar over det.

 

Ha en barnlig kveld med eller uten klarsyn!

 

P.S. Jeg håper ikke mitt lille innblikk i en spirituell verden, har fratatt noen dyrebar kvalitetstid sammen med englene.