søndag 29. april 2012

Den dagen solen fikk striper

En solfylt ettermiddag kom jeg inn i stuen til det som var på vei til å bli min nåværende leilighet. Min reservefar og min mor holdt på med oppussing. Jeg stirret forskrekket mot vinduet. Noe rart hadde skjedd med solen. Den hadde fått striper. Jeg hadde aldri sett stripete sol før. Jeg ble innforstått med at her etter ville solen ha striper, i hvert fall hjemme i min stue. For å forhindre innsyn fra naboer som befant seg høyere oppe enn meg, hadde min mor funnet ut at jeg burde ha persienner foran de fleste vinduer. I stuen var det allerede en persienne som var blitt igjen etter de forrige leietakerne. Det var spilene i persiennen jeg oppfattet som striper på solen. Nå ser jeg hverken solen eller stripene lenger, men jeg kjenner den deilige solvarmen, og stripene er der jo bestandig. Dem kan jeg gå bort til vinduet og ta på hvis jeg vil.


Foran de fleste andre vinduene i leiligheten, er det hengt opp en nyere og tettere type persienner. På sene sommermorgener kjenner jeg på persiennene på kjøkkenet og i gangen. Persiennene er blitt et redskap for å påvise om det er sol eller ikke. Jeg håper på at de skal være varme. Når de er varme betyr det at det er sol ute. I dag var jeg litt treig med å sjekke persiennestatusen. Da jeg omsider kjente på persiennen i gangen, var den lunken. Da nølte jeg ikke med å komme meg i dusjen. I dag har jeg nytt en solvarm dag i Bergen av april måneds nest siste dag. Jeg håper på varme persienner i morgen også. Lite blogging i sommerhalvåret kan skyldes varme persienner.


Er det stripete sol der du bor? Har du varme persienner?

mandag 23. april 2012

Med spiker i lommene

Når jeg skal vaske klær må jeg huske å tømme alle bukselommer og jakkelommer for spiker. Da jeg var på besøk hos min kjære mormor i sildabyen for en del år tilbake, forlangte hun at jeg skulle renske ut av mine bulende jakkelommer. Blant gamle bussbilletter og alskens kvitteringer ramlet det selvfølgelig ut en spiker. Nå er dere kanskje bekymret for at jeg driver og snekrer, og at jeg slår de stakkars små fingrene mine både gule og blå. Ta det med ro! Jeg har bare vært på årsmøtet til Hordaland fylkeslag av Norges Blindeforbund i helgen. Gjennom hele livet har jeg vært en bruker av Norges Blindeforbund sitt aktivitetstilbud og mottaker av dets tjenestetilbud. Jeg får vel si at jeg tilhører den delen av medlemsmassen som nyter mer enn jeg yter, og jeg har aldri hatt noe verv i organisasjonen min. En del årsmøter har jeg likevel vært til stede på. Fredag og lørdag var vi 41 stemmeberettigede medlemmer på årsmøtet som fant sted på Hotel Augustin i Bergen. Årsmøtet er ikke bare en arena hvor vi drøfter og behandler saker, men det er også et sted hvor deltakerne treffer kjente som vi gjerne ikke har anledning til å være sammen med så mange ganger ellers i året. Lørdag var det tid for valg. Grunnet medlemmenes ulike bruk av skriftsspråk, benytter vi en litt uvanlig metode ved hemmelige valg. Alle stemmeberettigede får utlevert hver sin spiker og stemmeseddel. Ved personvalg stikker man et visst antall hull i stemmeseddelen ut fra hvor mange kandidater som er foreslått, og i hvilken rekkefølge de har i alfabetet. Da er det selvsagt om å gjøre å stemme på den personen som har et etternavn som har en forbokstav som er lengst ute i alfabetet, slik at man får stikke flest mulig hull i stemmeseddelen sin. Nei, jeg bare tøyser. Jeg stemte selvfølgelig ut fra min overbevisning, men det kan være fristende noen ganger å stikke et ekstra hull. Sosialt samvær og alt for mye god mat ble det også tid til. De av oss som var i stand til det, ble satt i arbeid med å steike vafler av hotellets etter min mening litt for tykke vaffelrøre og å hente kaffe, frukt og vann. Fredag kveld var det lasagne med brød og salat. Lørdag avsluttet vi med en deilig lunsj bestående av ovnsbakt laks med grønnsaker og skalldyrsaus. Til dessert fikk vi karamellpudding som var pyntet med en skive av en eksotisk frukt som ingen av oss visste navnet på. Jeg irriterte meg over at jeg ikke kunne briljere for de andre rundt bordet med mine store kunnskaper om eksotiske frukter.




Har du brukt spiker i helgen? Husk i så fall å tømme alle lommer for spiker før du vasker klærne!

torsdag 19. april 2012

Rosa dunjakke og Compact Disc

Trollmora har utfordret sine lesere på å skrive et blogginnlegg om hvor de var, og hva de gjorde våren 1987. Det er riktignok en stund siden hun publiserte dette innlegget, men bedre sent enn aldri som vi sier.




En viktig milepæl for meg det året var at min reservefar flyttet inn til oss en kald og snøfylt dag i februar. Fra å ha levd en alenetilværelse med vår mor i mange år, var det nok en stor overgang for min bror og meg å skulle bo sammen med en tredjeperson som vi tross alt ikke hadde kjent i mer enn et drøyt halvår.


Våren 1987 gikk jeg i 7. klasse på ungdomsskolen. Jeg var 15 år. Etter det ordinære skoleforløpet skulle jeg gått i 8. klasse, men jeg begynte i 1. klasse da jeg var 8. På ungdomsskolen fikk også jeg gå frem og tilbake fra skolen. Da jeg gikk på barneskolen måtte jeg ta drosje, eller syketransport som jeg valgte å kalle det, grunnet farlig skolevei. Nå fikk jeg også gå på mine to bein som andre normale folk. Det ble litt enklere å finne frem til andre jevnaldrende. Nå sto folk sammen i klynger og pratet, og det var dermed lettere å komme i kontakt med dem enn på barneskolen hvor alle spratt omkring, spilte ball, hoppet tau og paradis og lignende. Jeg tror det var våren 1987 at mitt lille fargesyn fanget opp de rosa dunjakkene i skolegården. En rosa dunjakke var lenge på ønskelisten, og etter hvert ble også jeg en lykkelig eier av en sånn. Da følte jeg at jeg også var en del av fellesskapet. Det var mye i ungdomsårene som gikk meg hus forbi, og det var ikke bare av økonomiske årsaker. Med manglende syn var det vanskelig å få med meg moter og trender.


Det jeg ønsket meg aller mest i 1987 var CD-spiller. En rosa dunjakke var for ingenting å regne mot en CD-spiller. Det er nok noen som kan skrive under på at på den tiden var jeg mer opptatt av musikk og god lyd enn det jeg er i dag. På den lokale platebutikken hvor jeg var fast kunde, fikk jeg for første gang holde i en CD-plate, eller Compact Disc som man gjerne sa før. Tenk at all musikken var lagret på en sånn liten plate. Det mest geniale var at alt var samlet på samme side, og at man ikke skulle snu den. Jeg har ennå friskt i erindringen en episode fra denne tiden. Mens jeg sto der i butikken og kjøpte et eller annet på kassett som jeg for lengst har glemt hva var, kom det inn en dame og spurte om de hadde platen til Sissel Kyrkjebø på CD. Hun skulle gi den bort i gave. Jeg ble så fascinert over dette. Året etter kjøpte jeg min første CD-spiller for konfirmasjonspengene, og ble blant de første av mine venner som eide en CD-spiller. Mange av mine musikkanskaffelser i 1987 foregikk på det lille jenterommet mitt med det grønne nåleteppe. Jeg tok opp musikk fra radioen til kassett på en egen kassettspiller. Det var ikke direkte opptak, så det gjaldt om å være musestille mens opptakene pågikk. Et stort irritasjonsmoment var programledere som snakket langt ut i låtene. Mange lyttere tok kontakt med NRK vedrørende dette, men det var liten sympati å hente. Jeg hørte på en del listepop som var inn på den tiden, men det var også en del annen type musikk som var uvanlig for min aldersgruppe å lytte til, og som jeg ikke vil nevne, som fant veien til mine ører.


Det sies at hver tid har sin sjarm, men hvis jeg skulle få velge hvilket år jeg skulle leve om igjen, hadde det vært 2012.

tirsdag 17. april 2012

Vårfornemmelse med tirsdagsklubbvinnerlykke

Jeg er glad i flere typer varm drikke som jeg veksler mellom daglig. Kaffe, te og kakao er nesten daglige innslag i min tilværelse. Jeg har tidligere fortalt at jeg nyter min kakao både i varm og kald tilstand. De ulike drikkene har sine faste krus som alle står oppstilt på rekke og rad i kjøkkenskapet mitt. Dersom jeg drikker kakao av et kaffekrus, eller kaffe av et tekrus, blir det fundamentalt feil. Den siste tiden har mine faste tekrus måttet vike for min nye tirsdagsklubbvinnerlykke som er en stor kopp. Mine indre bilder gir meg skikkelige vårfornemmelser når jeg drikker av den. Slik jeg har blitt fortalt, og slik som jeg forestiller meg det, har den en lys, muligens grå grunnfarge med dekor av blomster. På et sted sier fargeindikatoren rosa. Hvilken kopp er den fineste, mon tro? Den jeg ser for mitt indre, eller den som står på den andre hyllen i høyre del av kjøkkenskapet mitt og som de andre ser? Jeg vant den på tirsdagsklubben som er et sosialt møtested for medlemmer av Norges Blindeforbund i Bergen. Vi møtes hver fjortende dag til 2 timers sosialt samvær. Tiden utnyttes godt. Vi skravler, spiser og drikker kaffe. Av og til er det høytlesning fra aviser med hovedvekt på dødsannonsene. Nei, nå må jeg ikke glemme det aller viktigste på programmet. Vi har nemlig også et lite lotteri som går til inntekt for oss selv. Det var jo tross alt dette lille lotteriet som tilførte meg min nye tirsdagsklubbvinnerlykke. Inntektene fra lotteriet brukes på juleavslutning med juletallerken og en tur før sommeren. Tirsdagsklubben må avholdes på tirsdager. En vårdag for en del år tilbake, var tirsdagsklubben på en aldri så liten utflukt som inkluderte middag på restaurant. Av praktiske årsaker måtte vi bytte dag fra tirsdag til onsdag. Vi hadde bestilt bord. Da vi ankom restauranten, hadde noen andre gjester tatt bordet vårt. Det var jo tross alt onsdag, og ikke tirsdag. Alt ordnet seg etter hvert. Vi fikk bordet vårt.


Har du vinnerlykke?

mandag 16. april 2012

Drittnettsurfing

Hvor befinner du deg nå mens du leser dette blogginnlegget? I følge en nasjonal trendundersøkelse er det stor sannsynlighet for at du sitter på do. Det har lenge vært en kjent sak at mange har mobiltelefonen med seg på toalettet. Nå viser det seg at den ikke bare blir liggende i bukselommen mens eieren gjør sitt fornødne. Den blir flittig brukt både til samtaler og nettsurfing. Østlendingene er mest representert på denne drittstatistikken, mens trønderne og nordlendingene surfer minst. Nettsurfing på do har tatt over for papirlesing. Det er antakelig en naturlig del av den digitale utviklingen. Så lenge telefonbruken begrenser seg til SMS og nettsurfing, er det kanskje akseptabelt, men av hensyn til personen i den andre enden, bør samtaler vente til doærendet er utført. Ut fra egen erfaring kan jeg skrive under på at  den umiskjennelige romklangen i telefonrøret hos mottaker ikke levner noen tvil om hvor samtalen kommer fra. Selv kunne det aldri falle meg inn å ta mobiltelefonen med meg på do. I og med at jeg har taleprogram på den, vil det ganske lett bli avslørt hva jeg driver med dersom jeg skulle falle for fristelsen, og det står folk i dokø utenfor. Jeg gidder jo ikke å stresse med å ta med meg ørepropper hver gang jeg skal på do. Denne drittnettsurfingsproblematikken kunne vært ytterligere utdypet, men av hensyn til dokøen har jeg ikke samvittighet til å skrive mer nå.


http://www.fosna-folket.no/nyheter/article1352912.ece


PS. Husk å legge fra deg mobiltelefonen på et trygt sted, før du reiser deg fra dosetet og snur deg for å trekke i snoren!

lørdag 14. april 2012

Cognac hos tannlegen

På tirsdag var jeg hos tannlegen. Mens jeg lå der i stolen kjente jeg plutselig en deilig smak av cognac. Jeg kjenner noen som betrakter cognac som brekkmiddel, men jeg elsker det. Nå tenker dere kanskje at jeg lider av tannlegeskrekk, og at jeg derfor fikk en skvett med cognac for å roe nervene. Dere tror sikkert at det var tjue år siden sist jeg var der, at jeg hadde munnen full av hull og at tannlegen uheldigvis var gått tom for bedøvelse akkurat denne dagen da jeg hadde time. Det er mulig at jeg nå får en strøm av henvendelser i kommentarfeltet fra personer som vil vite hvilken tannlege jeg går til, og at tannlegen min får en utvidet kundekrets, eller kanskje det er pasientkrets det heter i dette tilfellet? Det var dessverre ikke cocgnac jeg fikk. Jeg skulle ta mine sedvanlige to bilder. Da jeg hadde tatt bilde av tennene i den ene halvdelen av munnen, gapte jeg slik at den platen som man skal bite i, som sikkert har et fint navn som jeg ikke kjenner, havnet på gulvet. Da jeg fikk platen i munnen igjen, smakte det deilig cognac. Dessverre var det ikke ekte saker, men bare et stoff som platen var blitt desinfisert med. Godt var det uansett. Jeg har litt problemer med renholdet av tennene, og er plaget med mye tannstein, så jeg går flere ganger i året til tannlegen. Muligens er det ikke så alt for lenge til neste gang jeg får meg en liten sup med cognac igjen.


Lørdagskveldens utskeielse blir sjokolademousse, dog uten følge av cognac. Går dere ofte til tannlegen? Får dere cognac?

fredag 13. april 2012

Lider jeg av paraskevidekatriafobi?

Dere vet vel hvilken dato det er i dag. Det er fredag den 13. april. Fredag den 13. er en skummel og farlig dato. Jeg er alltid litt nervøs når kalenderen viser fredag den 13. Kanskje jeg lider av paraskevidekatriafobi. Dette er nært beslektet med triskaidekafobi som innebærer frykt for tallet 13. Mange har et svært anstrengt forhold til fredag den 13., selv om det statistisk sett er færre ulykker på denne datoen enn ellers i året. Hvis dette er tilfelle kommer det nok av at vi er forsiktige og tar våre forholdsregler på denne datoen. Den første lille katastrofen skjedde i dag morges. Jeg var nede på Joker og handlet. Jeg tok med meg et krus med nybrygget kaffe hjem til meg selv. Da jeg kom inn i gangen satte jeg fra meg kruset på gulvet mens jeg tok av meg ytterjakke og sko. Da jeg skulle føle meg frem med hendene etter kruset som sto på gulvet klarte jeg selvfølgelig å velte det. Heldigvis var det lokk på kruset, så det var bare litt kaffe som rant ut på gulvet. Etter dette uhellet har dagen forløpt uten problemer. Jeg har både kjørt bil og gått tur. Det var ikke jeg som kjørte bilen, altså. Jeg var bare passasjer. Det skal innrømmes at jeg aldri har vært utsatt for noe farlig på fredag den 13. En gang var jeg til og med så modig at jeg tok fly fra Oslo til Bergen på fredag den 13. Det skjedde ingenting uventet. Til min store glede og lettelse gikk flyturen helt uten dramatikk.


http://www.ta.no/nyheter/article6008599.ece


Lider du av paraskevidekatriafobi? Hva slags forhold har du til fredag den 13.?

mandag 9. april 2012

En tilnærmet vellykket påskefeiring 2012. Siste sjanse

Jeg har prøvd så godt det har latt seg gjøre å oppfylle alle kravene som stilles for at man skal ha en vellykket norsk påskefeiring. Jeg kan ikke påberope meg å ha vært på noe påskefjell, men jeg har vært ved sjøen. I påskeuken var jeg en kort påskespasertur i deilig påskesolskinn på Totland. Jeg er usikker på om dette kan kalles fjelltur, men jeg liker å se på det som det. Påskeaften var jeg i påskebesøk hos min mor som har landsted ved sjøen. Det ble ikke fortært påskelammelår, men påskemiddagen besto av lam i dill med tilbehør som var veldig godt. Jeg er i tvil om boken jeg har lest kan kalles påskekrim. Generelt er jeg ikke så glad i den sjangeren, så det blir helst annen type litteratur på meg. Deilig påskemarsipan og påskesjokolade fra Nidar har jeg også klart å presse ned sammen med forfriskende påskebrus, populært kalt Solo. Hvorfor lages det for resten ikke påskebrus når de produserer julebrus? Påskebrus har vært et stort savn for meg. Jeg har fortsatt en pose med påskegodt igjen, men påsken 2012 er vel ikke over før ved midnatt, eller? Strengt tatt var den vel over allerede i går. Andre påskedag er vel bare noe vi har funnet på selv for å lure til oss en ekstra fridag? Til min store forferdelse kom jeg på at jeg har glemt to av de aller viktigste påskeingrediensene, nemlig Kvikk Lunsj og påskeappelsiner. Jeg har enda noen timer igjen på å få rettet opp i fadesen. Påskekyllinger og annen påskepynt har vært nokså fraværende i min lille bolig. Jeg kan ikke skryte på meg å ha dekorert et eneste påskeegg.


Har du hatt en vellykket påskefeiring?

onsdag 4. april 2012

Julen varer helt til påske

Julen varer helt til påske, sies det. I år stemmer det ganske bra for mitt vedkommende. Ja, ikke slik å forstå at jeg fortsatt har juletreet stående i stuen med lys, sinkhus og englepynt. Mitt plastjuletre står trygt plassert i klesskapet. Der skal det få være inn til noen dager før julaften. Sist jul fikk jeg noen fine julegaver av en venninne. Hjemmebakte julekaker og en kurv med en nydelig oppsats. Kakene er for lengst fortært. De hadde kanskje ikke vært like velsmakende nå ved påsketider som de var ved juletider. Etter som at det ikke kjentes ut som om de var proppet fulle av E-stoffer, tok jeg ikke sjansen på å spare noen av dem til påske. Oppsatsen har jeg fremdeles noe igjen av. Den ene av plantene har riktignok avgått ved døden, men den andre prøver jeg i det lengste å holde liv i. Jeg kjenner på jorden om den er tørr, og jeg gir den vann når jeg tror den trenger det. Ute av syne, ute av sinn. Plutselig har det gått mange dager, og jorden er knusktørr. Når det gjelder forutsetninger for å lykkes med stell av planter, kommer man ikke alltid like langt med grønn stær som med grønne fingre. Jeg har grønn stær, men de grønne fingrene må jeg låne av andre. Jeg tror likevel at jeg kan si at dette er det lengste jeg noen sinne har klart å holde liv i en levende plante.


Jeg nyter påsken. I dag har jeg gått en deilig tur på Totland og nytt påskesolen. I kveld skal jeg kose meg med sjokoladekake, reker og hvitvin. Fortsatt god påske til dere alle!

mandag 2. april 2012

Stolt og skuffet på samme tid

I dag er jeg både stolt og skuffet på samme tid, men jeg har vel meg selv å takke for det. Jeg var i besøk, så derfor fikk jeg ikke med meg så mange nyhetssendinger som jeg pleier i løpet av en dag. Jeg holdt meg heller ikke oppdatert ved hjelp av nettavisene. Det var kanskje like bra med tanke på hvilken dato det var i går. Både store og små aprilspøker gikk meg hus forbi. Jeg er litt stolt over at jeg ikke lot meg lure til å tro på noe som helst i går. Samtidig innrømmer jeg at jeg er litt skuffet. Noen kunne for eksempel ha prøvd å innbille meg at prinsesse Diana lever. Det hadde i hvert fall vært fint så lenge jeg fikk leve i den troen. Noen ganger hender det at noe som i utgangspunktet starter som en aprilspøk, blir til virkelighet. Idar Vollvik skal kanskje bli den nye matvarekongen.


http://www.na24.no/article3368673.ece


Lot du deg lure i går?