Siden jeg oppdaget Blogglandias vidunderlige, morsomme og opplysende verden, har jeg vært innom mange ulike blogger. Mange av dem er jeg blitt en fast følger og leser av. Ved hjelp av den syntetiske talen på PC-en og punktskriften som kommer opp på leselisten får jeg lest teksten. Bilder får jeg ikke med meg, så jeg tolker kun innlegget ut fra det jeg leser. Dersom bloggforfatteren skryter i et ferieinnlegg om sin fantastiske jordomseiling, men legger ved bilder som tydelig taler for at vedkommende har tilbrakt ferien hjeme i sengen, blir jeg forledet til å tro på jordomseilingshistorien. Når jeg leser kommentarene i kommentarfeltet, blir forvirringen enten total, eller så blir jeg forhåpentligvis ledet på rett spor. Ved å lese et godt skrevet blogginnlegg kan det gjøre en ellers fullkommen dag enda mer fullkommen. Dersom jeg en dag føler meg nedstemt, kan et blogginnlegg gi meg den mentale vitamininsprøytningen jeg trenger og gjøre meg i bedre humør. Jeg har noen rettesnorer for hvordan det ultimate blogginnlegget bør være. Et blogginnlegg kan gjerne ha et alvorlig tema eller undertone, men ved å bruke humor,gjør det at teksten blir lettere å lese. Ved å bruke konkrete eksempler, og eller egne historier, kan det gjøre innlegget mer levende, og lettere for utenforstående å sette seg inn i. Selv bruker jeg humor og historier fra mitt eget liv som virkemidler når jeg skriver. Bloggskriveren bør ha noen lunde kontroll på egen rettskrivning, tegnsetting og grammatikk. En god setningsoppbygning med passe lange setninger, uten for mange innskudd, er også en faktor som kan gjøre det perfekte blogginnlegget enda mer perfekt. I motsatt fall bidrar det til å trekke det ned. Jeg prøver så godt jeg kan for å tilfredsstille disse kriteriene, men jeg må nok tilstå at jeg fortsatt har et ganske stort forbedringspotensial. Min bruk av komma er et kapittel for seg. Det er enten flo eller fjære. Jeg strør dem litt rundt omkring der jeg synes det passer. Til alle lærere som leser dette: La dere gjerne inspirere til å skrive noen innlegg om kommaregler og tegnsetting for øvrig. Bruk av emotikons, populært kalt smilefjes, er et tema som fortjener et eget innlegg. Jeg synes ikke det passer å bruke emotikons i et blogginnlegg. I kommentarfeltet der i mot, hvor formen er mer muntlig, kan det være tillatt.
Hilsen en bloggforfatter som ennå ikke har skrevet det ultimate blogginnlegget.
3 kommentarer:
Det ultimate blogginnlegg har ikke jeg skrevet enda heller. Kommer helt sikkert aldri til å gjøre det heller. Vi blir vel aldri fornøyde kanskje? Men jeg synes du skriver kjempebra, og kommaer er det ikke så mye å bry seg om. Har aldri tenkt på at det mangler så mye som et komma hos deg! Hadde forresten vært moro og hørt på den syntetiske talen på noen av mine innlegg. Med Østfold-dialekt, haha..
Jeg trives også veldig godt i denne bloggverdenen! Og jeg liker bloggen din Cecilie, den er unik!
Ha ha, et blogginnlegg om kommaregler høres vanskelig ut. Men jeg har faktisk seriøst tenkt på å skrive et blogginnlegg om forskjellen på Å og OG. Men har vel ikke kommet noe lenger enn å tenke...
Enig med dine tanker når det gjelder gode blogginnlegg.
Så det er sånn det fungerer. Jeg har lurt på det- hvordan får egentlig en blind lest noe som helst på en datamaskin? Jeg bruker mye ulike fonter for å understreke et poeng . Det er sikkert ikke så lett for deg å få med deg.
Og jeg har heller ikke skrevet det ultimate blogginnlegget. Men liker bloggen din!
Legg inn en kommentar