lørdag 17. mars 2012

Mat må man ha

Man trenger ikke å sitte og sulte foran et tomt kjøleskap hvis man bor i mitt nærområde. Innenfor en radius av noen hundre meter har vi minst tre matbutikker. Jeg er faktisk også så heldig at jeg har butikk i samme hus som jeg bor. Hvorfor skal jeg gidde å krysse gaten når jeg bare trenger å gå rundt hushjørnet? Jeg handler flere ganger i uken. Da tar jeg alltid med meg den hvite stokken, eller kjeppen, eller samboeren som noen kaller den. Kjært barn har som sagt mange navn. Med det samme jeg har kommet innenfor butikkdøren, kolliderer jeg alltidd med de halvvisne blomstene som står ved den første kassen. I og med at jeg har vært en fast og trofast kunde i denne butikken siden jeg flyttet hit, vet jeg sånn omtrent hvor alle de faste varene jeg pleier å kjøpe står, men som jeg har skrevet om tidligere, er de fleste produkter ikke merket hverken taktilt eller med punktskrift. Jeg blir derfor stående og snuse inn duften fra de halvvisne blomstene mens jeg venter på at noen fra betjeningen skal komme og hjelpe meg. Handlerunden er som oftest raskt unnagjort. På forhånd har jeg tenkt ut hva jeg skal kjøpe. Med mindre jeg kjenner duften fra nysteikte boller, eller søte, norske jordbær om sommeren, kommer jeg ikke hjem med mer i handleposen enn det jeg har planlagt. Det er både positivt og negativt. Det positive er at jeg sikkert har spart mye penger på det opp gjennom årene. Når jeg ikke ser alle de fristende varene som butikken lokker oss kunder til å kjøpe, blir det til at jeg velger de samme produktene hver gang jeg gjør innkjøp. Det negative er at jeg får få impulser. Det blir liten variasjon både i matveien og på andre områder. Nye produkter som kommer på markedet går meg hus forbi. Det kan for eksempel være nyttig å vite at det finnes noe som heter bananetui, for det kan kanskje være skadelig å spise skvist banan? Noen ganger hender det likevel at jeg finner en overraskelse i handleposen når jeg er kommet hjem. Det er ikke like fristende med hermetiske cherrytomater til fiskekakene, eller til brødskivene som friske, så derfor tok jeg med meg både kvittering og hermetikkboks og gikk ned i butikken og byttet varen.


Jeg håper dere alle har hatt en vellykket lørdagshandel med velfylte handleposer, og med eller uten overraskelser!

5 kommentarer:

Mormorfarmor Inger sa...

Bananetui er en tåpelig oppfinnelse syns jeg, så den trenger du ikke kjøpe!
Du er heldig som har butikker så nær deg. Her er det ca. 6 kilometer til nærmeste butikk...
Skjønner at det er langt igjen til at varer ikke blir merka med punktskrift. Dumt.
Ingen overraskelser i handleposen her i dag. Det blir tacos.
Ha en fin lørdagskveld Cecilie!
Klem fra Inger

Cecilie von der Ohe sa...

Mormor Inger: Jeg kjøpte bananetui, men den typen jeg hadde var litt plundrete. Derfor lot jeg noen andre få adoptere det. Ha en fin lørdagskveld du også!

Cecilie

Whitebite sa...

Skjønner utfordringen!
Eller egentlig gjør jeg jo ikke det, før jeg selv har tatt på meg bind for øynene og prøvd selv.. :)

Men du..teit spørsmål..men hvordan klarer du å lese du andres blogger?

Cecilie von der Ohe sa...

Whitebite: Jeg har PC med syntetisk tale og leselist hvor teksten kommer opp i punktskrift. Tekst går greit å lese, men jeg ser ikke bilder. Derfor hender det at jeg misforstår andres blogginnlegg når jeg bare leser teksten og ikke ser bildene som hører til.

Pia sa...

He he, skulle likt å høre min blogg med syntetisk tale....;) Håper du har hatt ei fin helg, Cecilie!