onsdag 6. juni 2012

Sverige

Jeg har alltid hatt en stor forkjærlighet for Sverige. Både svensk språk, svensk litteratur og svensker i særdeleshet, har alltid fascinert meg. Når jeg er i Sverige føler jeg meg som hjemme. I Danmark der imot, er jeg turist. Ofte har jeg skullet ønske at jeg kunne bo i Sverige. Da jeg var barn hadde jeg et ønske om å bli adoptert av en svensk familie, for at jeg kunne få gå på svensk skole og få varm mat. I Sverige hadde de Astrid Lindgren, 2 TV-kanaler og en radiokanal mer enn oss. Noe av det jeg drømte om å gjøre ved en eventuell Sverige-tur, var å få høre Sveriges Radio. Dette var lenge før Internett. Mitt første virkelige møte med Sverige, ble likevel en stor skuffelse. En sommer pakket min mor bilen med telt og soveposer, og tok med min bror og meg på biltur over grensen. Det ble min første utenlandsferie. Jeg tok med meg den gamle radioen med kassettspiller som jeg hadde fått av min morfar, men som min viltre lillebror hadde brukket antennen på. Vi havnet i Dalarna. Noen netter lå vi i telt. Jeg fikk tilfredsstilt min lengsel etter Sveriges Radio. En regnfull morgen satt jeg i bilen og hørte på en hørespillserie mens min mor pakket sammen teltet. Jeg protesterte vilt på at vi skulle kjøre videre før hørespillet var ferdig, for da ville jeg miste frekvensen. Jeg husker ikke hva det var jeg hørte på, men jeg tror nok at det viktigste var at det var Sveriges Radio, og at innholdet kom i annen rekke. På turistinformasjonen fikk min mor adressen til en dame som leide ut en kjellerleilighet til turister. Jeg var veldig spent og gledet meg til å få komme inn i et svensk privathus. Her brast de fleste av mine illusjoner om drømmelandet mitt. Plenen foran huset var grønn akkurat som plenen vår hjemme, og ikke rosa. Det at jeg trodde at gresset i Sverige var rosa, var nok litt ubevisst, men jeg ble veldig overrasket og litt skuffet over at det var grønt. Inne i huset var det helt ordinære møbler og en helt vanlig dusj. De eneste forskjellene jeg kunne finne mellom Sverige og Norge, var at i Sverige snakket de svensk, og at det var litt andre matvarer i Sverige enn i Norge.


Nå kan jeg heldigvis reise til Sverige alene hvis jeg vil. Jeg har tilbrakt flere ferier på Almåsa Konferens, som er et feriested for blinde og svaksynte i Sverige. Det ligger idyllisk til i Stockholms skjærgård.


http://almasa.se/


Sverige kommer alltid til å forbli mitt yndlingsland. Gratulerer med nasjonaldagen, alle svensker!

2 kommentarer:

Anonym sa...

Å jag längtar alltid till Norge : )
Har norskt påbrå och har varit mycket i Norge, det är förtrollande vackert och så är norrmän så trevliga och pratar så härligt!
Ja, man säger ju att gräset är alltid grönare på andra sidan (inte rosa då hihi)

Mormorfarmor Inger sa...

Sverige er et flott land! Og så elsker jeg det svenske språket. De har så mange fine ord!
Jeg kan bare kjøre ca. 18 minutter med bil så er jeg der...
Men gresset er ikke verken rosa eller grønnere der borte, det er helt sikkert!