onsdag 6. februar 2013

Taktilt blikk på verden


Traseen rundt Tveitevannet er et av mine vanlige turområder. Vasen som er plassert ute i vannet, tror jeg er laget av kunstneren Per Ung. Den er 2 meter høy.


Jeg har to hender. Dem bruker jeg til å utføre både personlige og andre oppgaver med. Jeg kan ikke forestille meg hvordan jeg skal klare å kle på meg uten ved hjelp av disse uvurderlige kroppsdelene. Jeg skjenker meg et krus med nybrygget kaffe. Mitt høyre tommelfingerøye vet når det er fylt til randen. På hver hånd har jeg fem øyne. Til sammen er mine ti fingre mitt taktile vindu mot verden. Ute i vannet står en vase. Den åpenbarer seg kun for meg når vannet er islagt. Mitt åsyn iakttar kunstverket bit for bit. Blikket mitt berører en hemmelig flekk på kjøkkenbenken. Noen ganger er det mine øyne ser, skjult for de andres. Klesplagg er plutselig blitt fulle av levd liv, helt uten min viten. Andre ganger er det de andres øyne ser, dulgt for mine.



Ha en fin midtukedag med eller uten følsomhet!

2 kommentarer:

Mormor Inger sa...

Fantastisk vase! Jeg ser du går på isen. Det tør ikke jeg, selv om isen er flere meter tykk. Der har jeg en rar sperre i mitt hode.
Veldig godt du har dine hender, Cecilie! Du har nok utviklet en ekstra stor sans med dem, som vi seende ikke tenker over.

Cecilie von der Ohe sa...

Bildet ble tatt for noen uker siden. Det var andre enn meg også som gikk på isen denne dagen. Om kvelden hørte jeg på nyhetene at isen ikke var trygg.