Å leve med Living

Jeg flyttet hjemme fra i 1994. Altså for nesten 20 år siden. Om 2 år, altså i 2014, hadde jeg sett frem til at de gamle møblene mine skulle få feire 20-årsjubileum samtidig som vi feirer 200-årsjubileum for Norges grunnlov, men den gang ei. Noen ville ha det annerledes, og satte kjepper i hjulene for de store planene mine. Den deilige, myke, røde sofaen var riktignok litt slitt. Det var et digert hull i den, og innmaten tøt ut av den, men jeg sto ut med det. De to kurvstolene var det heller ingenting i veien med. Jeg skjønner ikke hvorfor folk skal være så fine på det nå til dags. I gamle dager klarte de seg med appelsinkasser. Til slutt orket jeg ikke å stå i mot presset lenger, og lot meg overtale til å gå til anskaffelse av nytt møblement. På Living fant jeg en svart skinnsofa og 2 svarte skinnstoler som passet til sofaen. Møblene måtte bestilles. Vi ga uttrykkelig beskjed om at sofaen måtte leveres på døren, og at de måtte komme helt opp i leiligheten med den. Stolene skulle vi hente selv. Min mor var heldigvis til stede den dagen da sofaen ble levert. Hvis ikke vet jeg ikke hva jeg skulle gjort. Sofaen ble plassert nede i gangen. Den kunne ikke bæres opp, fordi jeg kun hadde betalt for å få den til døren. Det endte med at min mor måtte kjøre og hente min bror som kom og hjalp henne med å bære den opp til meg. Da jeg var i butikken, var det ingen som fortalte meg at det kostet ekstra å få brakt møblene helt opp. Jeg synes dette var elendig service, og jeg kommer aldri til å handle noe som helst på Living flere ganger. Det er synd, for de har mye bra, men det hjelper jo fint lite når kundebehandlingen deres står til stryk.