søndag 21. oktober 2012

Om å røre ved ord

”Du rører ved ord”, sa en av mine medelever av utenlandsk opprinnelse til meg en dag da jeg gikk på videregående. Det hadde hun helt rett i, for det er jo akkurat det jeg gjør når jeg leser.  Vanlig punktskrift trykt på papir tar utgangspunkt i en celle bestående av 6 punkter, slik som øynene på en terning. Ut fra kombinasjoner av disse 6 punktene dannes alle slags bokstaver og tegn. Jeg leser fra venstre mot høyre. Den høyre hånden leder an mens den venstre følger hakk i hel bortover linjen. Mange tror at blinde bare oppfatter ett tegn om gangen når de leser, men det stemmer ikke. Når jeg legger hendene mine på papiret, fanger fingertuppene opp mange tegn samtidig. Torsdag og fredag i forrige uke var jeg på Nasjonal Punktskriftkonferanse i Oslo. Både ansatte ved trykkeriet i Bergen som trykker bøker og publikasjoner i punktskrift, de som tilrettelegger læremateriell, pedagoger som underviser blinde, og ikke minst mange av oss som bruker skriftspråket i dagliglivet var representert der. Det å tilrettelegge lærebøker for blinde, spesielt for de laveste klassetrinnene, byr på mange utfordringer. Dagens lærebøker er veldig visuelle. Det er bilder, tankekart, pynt og mye mer som vi ble forklart, men som jeg ikke husker nå. Taktile bilder med mange detaljer er vanskelige å tolke med fingrene. Virkemidler som er ment for å adsprede og underholde de seende, blir i stor grad forklart skriftlig i punktskriftboken. Blinde barn får som følge av dette enda mer tekst å forholde seg til. Et problem er det jo også at de yngste barna ikke har lært å lese ennå. Ved skolestart stiller seende barn med et fortrinn ved at de ofte har lært å lese helt eller delvis. De omgir seg med tekst overalt. Blinde barn får ofte sitt første møte med tekst når de begynner på skolen. Da må de bli kjent med punktene, de må lære hva en bokstav er, en bokside og en linje. Det skal litt trening til for å kunne skille mellom R og W, E og I,  Ø og O, som er speilvendte av hverandre. Selv var jeg veldig fascinert av Ø og O som danner halvsirkler. Når jeg satte dem sammen, kunne jeg lage fine border.

Til tross for at noen av oss kunne tenke seg mer kaffe og frukt i pausene, var konferansen fra punkt til prikke et veldig bra gjennomført arrangement. Torsdag kveld fikk vi en deilig 3 retters middag med mye god vin til.


Her skal det ikke leses mye i dag, hverken punktskrift eller annen type skrift.  Jeg skal følge TV-aksjonen. Fin søndag til dere alle!

4 kommentarer:

Mormor Inger sa...

Å røre ved ord var et flott uttrykk! Det må være vanskelig å lære punktskrift, men det høres morsomt ut også!
Ha en fin dag Cecilie, og takk for løsningen på branngåten! Jeg går for den!

Cecilie von der Ohe sa...

Mormor Inger: Jeg har kost meg ute i solen i dag. Nå må jeg ta med meg alle de solstrålene jeg kan få, for det blir snart flere måneders opphold før jeg kan nyte den på samme måte igjen. Solen er liksom ikke den samme om vinteren.

Laila Didriksen sa...

Et tankekors det der at seende barn har en stor fordel i at de ser tekst rundt seg alltid og gjerne har lært seg å lese før de begynner på skola. Men kan man ikke begynne å trene blinde barn tidligere også, eller er det rett og slett for vanskelig. Jeg begynte å lese for mine barn allerede da de var babyer. Å bli lest for er jo den første introduksjonen for barna g det kan man jo gjøre for blinde også tenker jeg. Slik at man vekker lysten til å lese selv en gang.

Cecilie von der Ohe sa...

Laila Didriksen: Jo, selvsagt kan man lese høyt for blinde barn også. Jeg elsket å bli lest høyt for da jeg var barn. Min mor forteller at da jeg gikk i barnehagen, var jeg alltid førstemann på plass når det skulle være lesestund. Jeg kunne aldri få nok. Året før jeg begynte i 1. klasse begynte jeg å gjøre meg kjent med punktskriften, slik at jeg skulle være litt forberedt til skolestart. Velkommen som leser av bloggen min. Det er alltid hyggelig med nye lesere.