søndag 24. mars 2013

På bar bakke


Nå føler jeg meg relativt trygg på at jeg har et tørt og trygt underlag å sette føttene mine på når jeg går ut. Vi er i mars måned. Det er den første vårmåneden, men jeg vet ikke helt om værgudene har bestemt seg for om de vil gi oss vinter eller vår. Ute er det fremdeles minusgrader. Det er i hvert fall kuldegrader om natten. På dagtid er det for så vidt greit. I alle fall så lenge man holder kroppen i bevegelse og pakker den godt inn. Det bør man gjøre, for det er et kjølig drag i luften. Når solen skinner får jeg litt vårfornemmelse og øyner et snarlig håp om ordentlig vår. I dag er det palmesøndag. Etter en times trimøkt i huset, innledet jeg påsken med picnic i hagen. Gjett hva jeg hadde med meg! Jo, den besto av Kvikk Lunsj uten appelsin. Den hadde jeg glemt. Jeg kan ikke fordra klissete fingre, så den hadde nok ikke fått bli med uansett. Når starter egentlig påsken? Er det palmesøndag, skjærtorsdag, eller 1. påskedag?

 

God påske til dere alle med eller uten proviant!

 

P.S. Jeg skal prøve å oppdatere bloggen noen ganger i løpet av den stille uken som vi nå går inn i.

3 kommentarer:

Mormor Inger sa...

Kvikklunsj er alltid godt! Appelsin også, men hver for seg, helt enig Cecilie.
Jeg synes påsken skal begynne skjærtorsdag, men det er jo palmesøndag i dag så jeg lurer faktisk like mye som deg.
Kaldt om nettene her, men sola har begynt å ta skikkelig tak, heldigvis, så nå kommer våren!

Kjersti sa...

Ja, jeg aner ikke når påsken begynner, men den er i alle fall i gang nå.
Vi er nok ganske mange som liker sjokoladepudding. En av nevøene mine er like vill etter det som jeg er, og når vi er på juleselskap sammen står vi to og skuler på hverandre mens vi forsyner oss, he he...

Jeg har tenkt på å dele tekster på bloggen etter hvert, og det er godt mulig jeg gjør det. Men først må jeg skrive noe ferdig, eller i alle fall ferdig nok til å vise det til andre. Selv om jeg har alle intensjoner og veldig lyst til å skrive mer, så får jeg altfor sjelden satt meg ned. Flere årsaker til det: familieliv som krever sitt, andre ting som jeg heller synes jeg bør gjøre (der har jeg en jobb å gjøre med å fortelle meg selv at skrivingen er vel så viktig som å støvsuge...) og - kanskje noe av det viktigste - jeg er ofte ganske sliten pga. nakkeskaden og smertene mine. Da orker jeg ikke alltid å sette meg å skrive, men legger meg heller ned og hviler / leser.

Fortsatt god påske! :)

Cecilie von der Ohe sa...

Jeg har sittet ute i dag.