Svar på gjettekonkurranse

Nå har jeg ikke samvittighet til å holde dere på pinebenken lenger. Jeg går ut fra at dere har lagt våken om nettene i frustrasjon over ikke å vite hva denne sprø damen ikke har gjort. Her kommer fasiten. Jeg har flydd i helikopter 2 ganger. Den siste gangen var da jeg måtte komme meg opp i riktig høyde for å hoppe ut i fallskjerm. Ta det med ro, det var selvsagt tandemhopp. Blinde får ikke lov å hoppe alene i Norge. Å hoppe i fallskjerm var en helt unik og spektakulær opplevelse. Å være i fritt fall, var som å flyte på en madrass som ikke fantes. I grunnen likte jeg bedre minuttene etter at skjermen hadde løst seg ut. Jeg har ikke vært i Isreal. Det er et land jeg aldri har hørt om. Her har det nok sneket seg inn en aldri så liten skrivefeil. Der i mot har jeg vært i Israel, men det var pyton og frister ikke til gjentakelse. Det er tydelig at dere ikke kjenner denne bloggeren, for hadde dere gjort det, så hadde dere aldri tvilt et sekund på at det 4. punktet er galt. Jeg har ikke hatt en kvelerslange rundt halsen. Jeg fikk tilbudet den ene av de to gangene jeg har vært i Praha, men jeg avslo etter litt overveielse. Jeg hadde litt lyst, men hva hadde skjedd dersom jeg hadde blitt bitt med hensyn til reiseforsikring og slikt? Jeg har vært hjemme i hagen hos Mille-Marie Treschow på Fritzøehus i Larvik. Jeg leste på nettet at det skulle være konsert i borggården på Fritzøehus inkludert omvisning i både den ytre og den indre hagen. Et slikt tilbud får man jo ikke hver dag, så selvsagt slo jeg til.

http://www.op.no/kultur/article2192271.ece


Ha en fortsatt fin tirsdag med unike og spektakulære opplevelser!

Farsdag med vemod

Like sikkert som at handelsstanden begynner å reklamere for julesalget i oktober, ja, like sikkert er det at de gjør alt de kan for å lokke til seg kunder med lekre skjorter, slips og sikkert mye annet også til farsdag. Vi er en liten familie, men farsdag, like som morsdag og fødselsdager har blitt behørig markert. Et viktig innslag på slike merkedager har vært kake med presenning, eller marsipankake som dere andre kaller det. I 2010 forsvant dessverre hederspersonen for farsdagsfeiringen i vår familie ut av livene våre.

Det var sommeren 1986 og jeg var 14 år. Jeg hadde vært på en ukes kristen sommerleir ved Moss et sted. Hjemme i Bergen ble jeg møtt av min mor på jernbanestasjonen. I bilen på vei hjem fortalte hun meg at det satt en mann inne i stuen og ventet. Det var han som skulle bli min mors nye ektemann og reservepappa til min bror og meg. Da jeg kom inn i stuen hilste jeg på en hyggelig mann. Han og jeg fant tonen fra første stund. Han hadde 3 sønner fra sitt tidligere ekteskap. Etter hvert som vi lærte hverandre bedre å kjenne, ble vi knyttet tettere og tettere til hverandre. På dette tidspunktet hadde mine foreldre vært skilt i noen år, og jeg hadde ofte savnet en farsfigur. Dette tomrommet ble nå fylt opp av min reservepappa. I ettertid har jeg fått vite at min mor på forhånd ikke hadde fortalt min reservepappa at jeg var blind før vi ble presentert for hverandre, men det lot han seg tydeligvis ikke merke ved. Det er vel ikke til å stikke under en stol at vi i vår familie ikke har vært særlig praktisk anlagt. Det meste som tidligere hadde vært et problem ble det nå funnet en løsning på. Jeg ble også opplært i nye ferdigheter. Hittil hadde jeg vært svært så ubehjelpelig. Ja, det er jeg kanskje ennå, men takket være min reservepappa kan jeg nå i det minste koke vann, slik at jeg i dag morges kune nyte en porsjon med havregrøt før jeg satte meg ved datamaskinen for å skrive dette hyllestinnlegget. Da jeg flyttet hjemmefra som 22-åring hjalp han meg med å pusse opp hybelleiligheten før jeg flyttet inn, og senere leiligheten jeg disponerer i dag.

Lørdag 1. mai 2010 ble min reservepappa brått og uventet revet bort. Det kom som et stort sjokk på oss alle. Han var bare 62 år og skulle leve til han ble 100, sa han. Den dagen bisettelsen fant sted, var kirken full av mennesker som mintes ham og ville ta et siste farvel.

Nå er det over 1 år siden han døde og ting begynner etter hvert å gå seg til. Det sies at det første året etter en nær persons bortggang er verst. Det tror jeg langt på vei medfører riktighet. Likevel blir jeg litt vemodig på en dag som denne.

http://no.wikipedia.org/wiki/Farsdag


Feirer dere farsdag?

Gjettekonkurranse

Mange av bloggene jeg besøker har quiz. Jeg har ingen quiz, men en aldri så liten gjettekonkurranse om meg selv skal jeg nok klare å hoste opp. Hvorfor bruke engelske ord når vi har et så godt utviklet norsk språk? Vi tar ikke den diskusjonen i dag. I stedet skal vi fokusere på langt viktigere saker, nemlig de 5 påstandene jeg har listet opp nedenfor om meg selv. 4 av påstandene er riktige mens en av dem er feil. Hvilket av de 5 punktene er galt?

1. Jeg har flydd i helikopter 2 ganger.

2. Jeg har hoppet i fallskjerm.

3. Jeg har vært i Isreal.

4. Jeg har hatt en kvelerslange rundt halsen.

5. Jeg har vært hjemme i hagen hos Mille-Marie Treschow på Fritzøehus i Larvik.

Fasit kommer om noen dager. Lykke til!

Vin på nynorsk

Jeg kan vel ikke påberope meg å være en svoren nynorsktilhenger. Det er vel heller ingen sterk overdrivelse av meg å påstå at jeg misliker nynorsk. For å si det med rene ord: Jeg hater nynorsk. Jeg liker å lese, men all litteratur som er skrevet på nynorsk blir konsekvent boykottet. Noregs Mållag har med andre ord gått glipp av et betalende medlem. Nå skal det innrømmes at jeg heller aldri har betalt noen kontingent til Riksforbundet. Jeg har som majoriteten av befolkningen i det langstrakte landet vårt hatt bokmål som hovedmål og nynorsk som sidemål. Nynorskbrukerne gjør krampaktige forsøk på å hevde målformen sin. Til slutt må de nok innse at de har tapt slaget. Ut fra mine og sikkert andres spådommer også, kommer de to målformene med tiden til å smelte sammen, etter som flere og flere ord blir tillatt på begge målformer. Det siste trekket fra nynorskfolket er at Vinmonopolets utsalg i nynorskkommuner, skal ha all produktinformasjon på nynorsk. Det er helt sant. Jeg hørte et rykte om det allerede i forrige uke, men nå hørte jeg det selv med mine egne ører via radioen. Dette betyr altså at dersom jeg skulle være så uheldig og sette mine korte ben på et av disse utsalgsstedene, og egentlig kune tenke meg å kjøpe 1 flaske rødvin eller 1 flaske hvitvin, så må jeg altså ty til noe med sterkere alkoholprosent. Å drikke raudvin eller kvitvin er helt  uaktuelt for meg. Det smaker vondt. Jeg har aldri smakt det, men jeg vet at jeg ikke liker det.

http://nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_sogn_og_fjordane/1.7855757


Ha en fin fredagskveld, enten det er med rødvin, raudvin, hvitvin eller kvitvin i glasset!

Navnet skjemmer ingen

I Norge har alle mennesker rett til et fornavn. Uttrtrykket: Navnet skjemmer ingen, er nok langt på vei riktig. Har man som liten blitt tildelt et navn, blir som oftest både en selv og omgivelsene fortrolige med det. Likevel bør foreldre velge navn på barnet sitt med omhu. De bør ikke bare konsentrere seg om å finne et fornavn som klinger fint, et navn som passer sammen med etternavnet, eller krangle om hvem av besteforeldrene barnet skal bli oppkalt etter. Foreldre bør ha i tankene at det navnet de velger skal følge barnet hele livet. De bør for eksempel undersøke hva et navn betyr før de bestemmmer seg for det. I mitt tilfelle var det imidlertid bra at min mor ikke visste at Cecilie betyr blind. Da hadde jeg sannsynligvis vært hetende Benedicte i dag, og det hadde vært helt grusomt. Jeg liker ikke det navnet til tross for at navnets betydning er:  Velsignet. Hvis jeg har noen lesere med navnet Benedicte så får dere ha meg unnskyldt. Dere er sikkert flinke og kjekke alle sammen. Nå tenker jeg at dersom jeg skulle hete Benedicte og oppdaget betydningen av Cecilie, så hadde jeg skiftet navn. Det er jo på grunnlag av fornavnet mitt jeg har valgt domenenavn for bloggen. Jeg kunne nok hatt dette domenenavnet selv om jeg ikke het Cecilie, men det hadde liksom ikke vært helt det samme. Da jeg googlet Cecilie fikk jeg samtidig en annen nyttig og morsom opplysning, nemlig at jeg har navnedag 22. november. I mange andre land er det like vanlig å feire navnedag som det er å feire gebursdag.

http://www.norskenavn.no/navn.php?id=158
http://no.wikipedia.org/wiki/Navnedag

Er du fornøyd med fornavnet ditt, og feirer du navnedagen din?

Lørdagsfest

Mange av dere skal kanskje på fest i kveld. Her kommer en sang som jeg selv synes er ganske morsom. Jeg er jo en stor fan av russisk og svensk språk. Jeg kan bare noen få ord på russisk, men jeg liker å lytte til det.

Ha en fin lørdagskveld og fest med måte!

En annerledes teateropplevelse

Det er både viktig og fint for alle med litt kulturopplevelser en gang i blant. Jeg har gått i teater siden jeg var liten. På skolen fikk vi billetter til enkelte forestillinger, og da gikk jeg gjerne sammen med min mor. Det skal sies at teaterstykker med mange skuespillere og mange sceneskift ikke er den ultimate underholdningsformen for blinde, men samtidig synes jeg det er viktig å få med meg litt av det andre får med seg. I de senere år har jeg ikke gått så mye i teater, men i den grad jeg gjør det, er det viktig at jeg har med meg en person som er flink til å beskrive det som skjer på scenen. Det er også en fordel om jeg har satt meg litt inn i stykket på forhånd ved for eksempel å ha lest boken det er bygget på.

Da jeg var i tenårene var jeg en kveld ute og gikk tur for meg selv. Plutselig hadde jeg gått meg litt bort og måtte spørre noen om hjelp for å komme meg på rett vei igjen. Tilfeldigvis spurte jeg en døv mann. Det ble litt komisk. Han skjønte at jeg var blind, og jeg forsto at han var døv. Jeg fant etter hvert en annen person med alle sanser tilsynelatende intakte, så jeg kom meg dit jeg skulle. Hørselstap og synstap er med andre ord ingen god kombinasjon.

Historien om den døve mannen Fritz Moen som ble dømt for 2 drap han ikke hadde begått, og senere frikjent for dem begge, er nå blitt teaterforestilling. En time av gårsdagen som dere andre brukte på å feire halloween, tilbragte jeg på Fana Kulturhus hvor jeg overvar stykket Jeg var Fritz Moen. Det vvar med en lett blanding av skepsis og forventning jeg møtte opp. Stykket spilles av både døve og hørende skuespillere. Noen av dialogene blir formidlet bare med tegnspråk mens andre bare med tale, slik at både døve og hørende får med seg litt hver, men nødvendigvis ikke det samme. Hovedpersonen Fritz Moen blir spilt av flere forskjellige skuespillere, og det er jenter og kvinner som blir spilt av menn. Det gjorde til tider forvirringen total, og det var med andre ord krevende både for den som skulle formidle hva som foregikk på scenen og for meg som skulle ta i mot og oppfatte det. Det krevde full konsentrasjon. Alt i alt vil jeg likevel konkludere med at det var en fin teateropplevelse selv om den var litt annnerledes og til tider litt anstrengende å henge med på. En liten hyggelig prat med Marianne som har ansvaret for kostymene fikk jeg også med meg.

http://www.riksteatret.no/db/production.shtml?mac=production&det=1&id=5391323


Går dere ofte i teater?