tirsdag 1. mai 2012

Man kan ikke få alt i verden for femti øre

Jeg er en av dem som vil ha mest mulig for pengene mine. Du kan ikke få alt for femti øre, har min mor ofte sagt til meg gjennom årenes løp. Fra og med i dag, altså fra 1. mai 2012, kan man ikke få noen verdens ting for femti øre lenger. 50-øringen skal tas ut av sirkulasjon. Det er vel i og for seg lenge siden man har kunnet kjøpe noe for femti øre, men nå forsvinner 50-øringen også som vekslepenger.




På begynnelsen av 1980-tallet trasket jeg ofte av gårde til nærbutikken med 50-øringer i lommeboken. Min barndoms 50-øring kjente jeg igjen ved at den hadde taggete kant og var litt mindre i omkrets enn et kronestykke. Veien til butikken var en av rutene jeg hadde lært å gå i mitt nærområde med hvit stokk. I butikken kunne jeg velge mellom to typer snop som jeg kunne få kjøpt for femti øre. Det var enten en liten sjokolade eller en enkel tyggegummi med banansmak. Når jeg tenker etter, tror jeg at det fantes tyggegummi med både banansmak og jordbærsmak, men at jeg foretrakk den med banansmak. Jeg steg inn gjennom døren og bort til disken. Fra gang til gang vekslet jeg mellom å forlange en tyggegummi eller en sjokolade og la en 50-øring på disken. Det var viktig ikke å handle for mer enn femti øre. Jeg lekte at jeg levde i gamle dager, og at jeg ikke hadde mer enn femti øre å handle for. Ofte hadde jeg hørt historier fra eldre mennesker som fortalte fra da de selv var barn og kjøpte snop for ti øre. Det kunne ikke jeg gjøre. Femti øre var det minste beløpet jeg kunne få kjøpt noe for.


Jeg er usikker på hva jeg skal mene om at 50-øringen blir borte. Det er litt vemodig at den siste øremynten forsvinner. Samtidig har jeg aldri likt den 50-øringen vi har hatt nå. Den kjennes ut som en lekepenge. Har du minner som er knyttet til 50-øringen? Hva synes du om at 50-øringen blir ugyldig som betalingsmiddel?

4 kommentarer:

Bare lille elin sa...

Jeg er vel som deg, vet ikke helt hva jeg skal syns.
Den 50-øringen vi har hatt i det siste er bare kjedelig.
Mine beste 5-øringminner er fra 50 øringer som ikke var gangbar mynt når jeg var liten.
Det var mynter min far hadde tatt vare på (eller han hadde i alle fall ikke levert dem inn).
Vi fikk noen av dem for å kaste på stikka med. Husker vi gjorde det i gangen hjemme.
Et fint minne. Takk for at du fikk meg til å tenke på det. :-)

Ha en fin kveld

Mormor Inger sa...

Jeg har ikke noe spesielt forhold til den femtiøringen jeg heller. Synes alltid den har minnet om en gammel toøring. For så gammel er jeg!
Har en hel samling av gamle femtiøringer og de er kjempefine i forhold til den lille rare brune som var nå.
Men jeg sto ikke kø for å veksle dem inn, de få jeg hadde. De får gå i boksen med alle de andre gamle myntene så kan barnebarn og oldebarn se på dem om mange år!

Whitebite sa...

Synes det er helt greit at den forsvinner..
Og jeg husker også hvor mye godteri man kunne få for 5 kroner da jeg var liten! deilige tider!

Kjersti sa...

Må innrømme at jeg ikke har tenkt så mye på det, annet enn å trykke liker på en Facebook-kampanje om å gi 50-øringene sine til kreftforeningen nå etter 1. mai. Det er jo lurt, synes jeg - så jeg skal prøve å huske på å gjøre det også...

God helg! :)