søndag 4. november 2012

Fri som fuglen

Man er vel egentlig ikke så veldig fri der man sitter fastspent i et trangt sete klemt mellom to fremmede sjeler, inne i en metallboks som fyker av gårde over skyene. Hva et fly er, er litt svevende for meg. Jeg forestiller meg det litt som en kjempestor fugl laget av metall, og at alle passasjerene sitter inne i magen på den, men det forekommer meg at det kanskje ikke er helt riktig. En gang var jeg på Flesland (jeg tror det var i regi av Norges Blindeforbund) og kjente på digre fly som ble brukt til ruteflygning. Jeg tok dem i fingersyn bit for bit. Flyene var så store, slik at det var vanskelig for meg å danne meg et helhetsbilde av dem. Det faktum at jeg kan bruke noen få timer, og vips, så befinner jeg meg i en helt annen by enn den jeg startet fra, fascinerer meg. Å fly fra Bergen til Oslo tar for eksempel ca. 3 kvarter. Når jeg legger til tiden det tar å kjøre til og fra flyplassene, pluss ventetid, tar det omtrent 3 timer. Det oppleves som en stor frihet i det å kunne forflytte meg raskt fra sted til sted. Jeg elsker å fly. Både å ta av fra rullebanen, selve flyturen og å lande, er skikkelig gøy. Det gjør ingenting om det er litt turbulens. Da føler jeg at jeg får ekstra mye for pengene. Hvis jeg skal bo et annet sted enn her jeg bor, er drømmen å bo like ved en flyplass. Når jeg er hjemme er det en stor nytelse hvis jeg hører et fly i luften. Det representerer bevegelse for meg. Jeg har til og med notert meg noen klokkeslett i løpet av dagen og uken, hvor jeg kan regne med å få høre flydur. Om morgenen skrur jeg ned volumet på radioen og ligger helt musestille i sengen, når jeg hører flyet komme i det fjerne. Slik ligger jeg og tar det inn, helt til flyet har passert, og det er utenfor hørevidde for meg. På en måte synes jeg det er bedre å ligge i sengen og høre flyet passere, enn det er å være om bord i det selv.


Jeg bryr meg ikke om å reise til utlandet. Ja, selvsagt med unntak av Sverige, men det regner jeg ikke som utland. Noen innenlandsflygninger blir det som regel i løpet av året. Det er som oftest mellom Bergen og Oslo. I løpet av de siste årene har SAS fått en stor konkurrent i lavprisselskapet Norwegian. De fleste mennesker er opptatte av å komme seg billigst mulig dit de skal. For å holde prisnivået på flybilletter nede, må det skje på bekostning av noe. Det går ut over sikkerhet og service. Mine tanker rundt dette er at så lenge flyet er i rute, og ingenting uforutsett skjer, fungerer det helt fint å reise med et lavprisselskap. Dersom noe inntreffer, er sannsynligheten for at man må ordne opp selv, mye større med lavprisselskapet enn med et stort og anerkjent flyselskap. Dem som ikke behersker selvbetjeningssamfunnet fullt ut, og har noen ekstra hjelpebehov slik som meg, kan bli tapere dersom rutenettet kun blir trafikkert av lavprisselskap. De få gangene i året jeg vil ut og få litt luft under vingene, er det derfor kun SAS som gjelder for meg. Jeg håper at vi i fremtiden også vil ha mer enn ett flyselskap i Norge.

3 kommentarer:

Mormor Inger sa...

Jeg husker første gangen jeg fløy. Det er ikke så veldig mange år siden, jeg tror jeg var 34 år..
Jeg lurte veldig på om jeg hadde flyskrekk. Det kunne jeg jo ikke vite før jeg hadde fløyet.
Men det hadde jeg ikke! Jeg nøt å se ut av vinduet, og kunne ikke forstå at de som satt ved siden av meg sov.
Fly er et flott transportmiddel, og jeg føler det er det tryggeste også.

Ha en fin søndagskveld Cecilie, og ta en tur innom bloggen min og les her: http://mormoruniverset.blogspot.no/2012/11/en-utmerkelse.html

Livet i Casa Didriksen sa...

Har også litt vansker med å forstå hvordan en sånn blikkboks holder seg flyvende..

Fru Tunheim sa...

Å du er snill.....tusen takk for støtten og tusen takk for at du besøkte meg i denne bloggeverden i kveld.