lørdag 28. januar 2012

Mormors heksebrygg

Det er etter mye tvil og nøye overveielse jeg nå legger ut dette innlegget. Jeg vil jo ikke bli beskyldt for å gå Karl Ove Knausgård inæringen ved å utlevere alt for mye og privat informasjon om mine omgivelser her i Blogglandia.


Da jeg var 14 år ble jeg det man kan kalle en kaffekjerring. Det hele startet da jeg var på barneleir. I min barndom var jeg på mange leirer både i regi av Norges Blindeforbund og et kristent kor jeg var med i. Jeg tror det var på de kristne leirene jeg av økonomiske årsaker begynte å legge min store elsk på den fantastiske drikken som blir framstilt av disse  svarte bønnene. Det var nemlig slik at en flaske brus kostet 5 kroner mens en kopp kaffe var gratis. Da ga valget seg selv. Nytelsen ved å innta denne drikken ble forsterket med vissheten om at den var gratis. Det å drikke kaffe betraktet jeg som noe voksent. Mange jenter begynner å sminke seg i tenårene. Det var og er vanskelig for meg å sminke meg. Når jeg drakk kaffe følte jeg at jeg kompenserte for dette og det ble en markering av at jeg ikke var barn lenger. Av og til bruker man tid på å lære å like nye smaker. Det tok meg noen år før jeg oppdaget at ikke all kaffen jeg drakk var brygget helt slik som Herman Friele antakelig ville ha gjort det.  Mormors kaffe hadde en helt særegen smak. Noe lignende har jeg aldri smakt, verken før eller senere. Mormor hadde en kanne i kjøleskapet med kaffe fra dagen før og en annen kanne med to dager gammel kaffe. Dette kokte hun opp sammen med litt nytraktet kaffe. Det hendte også at hun hadde kaffe i fryseboksen som hun tinte opp i en panne. Etter som jeg ble klar over hvordan dette heksebrygget ble til, og jeg var blitt mer kresen på hva slags kaffe jeg drakk,  foretrakk jeg heller te fram for kaffe når jeg var hos mormor.


http://no.wikipedia.org/wiki/Kaffe


Drikker dere kaffe? Er dere nøye på hvordan den tilberedes? Enten dere har en sånn nymotens og dyr kaffemaskin eller en helt ordinær kaffetrakter, ikke følg framgangsmåten ovenfor!

6 kommentarer:

Mariann sa...

HAHAHA! Egentlig burde man ikke le, besteforeldregenerasjonen visste virkelig hva gjenbruk var!! Og kaffe var vel ganske vanskelig tilgjengelig f.eks under krigen?!

Jeg ELSKER kaffe! Jeg begynte å drikke det ganske sent i livet, men har tatt det igjen siden. Jeg blir regelrett sur av å bli servert dårlig kaffe, på cafe. Aller mest er jeg glad i espresso med steamet melk, i form av cappocino eller latte. Det må jeg ha minst en gang om dagen.

Da jeg gikk gravid, mistet jeg lysten på kaffe. Men savnet etter "kosen" ble ikke borte, og det husker jeg var ganske trasig. Tok det igjen etter fødselen, hehe.

Elisabeth, innerst i veien sa...

Fornøyelig historie! Jeg er ikke blitt riktig voksen ennå, klarer ikke svart kaffe. Uansett tror jeg jeg hadde vært en smule skeptisk til mormors heksebrygg. :-)

Bare lille elin sa...

hehehe, kaffesparing på høyt plan. :-D

Cecilie von der Ohe sa...

Jeg tror at det med mormors heksebrygg handlet litt om at det var vanskelig å omstille seg fra det å skulle lage kaffe til mange personer til det å bare skulle trekke en kopp kaffe til seg selv eller noen få kopper til få personer. For øvrig er jeg ikke en like stor kaffekjerring som det jeg en gang var. Nå drikker jeg både kaffe og te.

Mormor Inger sa...

Nok en herlig historie fra deg Cecilie!
Jeg drikker ikke kaffe jeg. Har prøvd flere ganger, men synes ikke noe om det. Her går det mye i te, i forskjellige varianter.
En helt vanlig 11 års gammel moccamaster er i daglig bruk til mannen i huset. Behøver ikke prøve å handle inn noe nymotens kaffemaskin her for hans del, han kommer IKKE til å bruke den. Så gjestene får ta det de får :)

Snuskebassa sa...

Imponerende fremgangsmåte, Cecilie :-)
Har hørt at man koker på gammel grut, men den mormora di, hun hadde virkelig knekt koden for gjenbruk!
Takk, for dagens beste historie :-))