Kom, mai, du skjønne kalde!

Persiennene mine er kalde. Det er kjølig både ute og inne. Ytterjakke er påkrevd når jeg skal bevege meg utenfor den betongklossen jeg bor i. Jeg hører den metalliske lyden når regnet treffer gjerdene på de to altanene mine. Den første maidagen var varm og deilig, men etter hvert som måneden skrider frem, fjerner vi oss mer og mer fra teksten i sangen ”Kom mai du skjønne milde”. Det var ikke slik jeg hadde forventet at mai måned skulle bli. Jeg trodde jeg skulle få lange og solvarme dager med fuglekvitter ute på den råtne benken i hagen, kanskje også med litt fingergymnastikk i en bra bok. Slik er det ikke. Dette været ligner mer på høst enn vår. I stedet for å sitte ute og få tilført hjernen min friskt oksygen mens jeg leser mine bøker, er jeg henvist til å sitte inne og slite på den nye skinnsofaen min. Jeg vil jo ikke at fingrene mine skal pådra seg forfrysninger, og at papiret i bøkene skal bli gjennomtrukket av vann. Fortsatt bærer jeg likevel på et lite håp om noen flere varme maidager.

P.S. Det var kakeskjærer fra Enklere Liv min mor fikk i fødselsdagsgave fra meg, og som var løsningen på min lille lørdagsquiz.