tirsdag 27. september 2011

Rødt for synestesi

Jeg opplever et underlig fenomen. Tall, bokstaver, ord, ukedager og måneder fremstår som farger for meg. Alle bokstavene i alfabetet har ulike farger i forskjellige nyanser. Bokstavene A, C og S er for eksempel røde, men i forskjellige rødtoner. Fargen på et ord bestemmes som oftest av første eller siste bokstav. Navnet Cecilie har en skarp rødfarge, fordi C-en er skarp rød. Det er imidlertid ikke alltid slik. Ordet mandag er blått til tross for at det ikke inneholder noen blå bokstaver. En uke er formet som et rektangel hvor av hver ukedag har sin spesielle farge. Søndag er grønn, fordi Ø-en er grønn. Et år er formet som en halvsirkel. Når jeg hører eller leser et ord eller en tallrekke ser jeg et fargemønster for mitt indre. Jeg har hatt det slik så langt tilbake jeg kan huske, men jeg mener det var mer fremtredende da jeg var barn og skulle lære å lese og regne enn det er i dag. Jeg ser ikke på dettte som et problem, men tvert om fungerer det som et hjelpemiddel og en støtte i hverdagen. Noen klisterhjerne skal jeg ikke påstå at jeg har, men dette rare fenomenet er til stor hjelp når jeg skal huske navn,  telefonnummer, årstall, gebursdager og så videre. Det kalles synestesi. Varianten jeg har beskrevet her, er visst den vanligste, men det er også mange mennesker som opplever det annerledes. Forskerne er usikre på hva det kommer av, men det regnes ikke som noen sykdom som må behandles. For eventuelle nye lesere kan jeg opplyse om at jeg er praktisk blind, men skimter skarpe farger og ser forskjell på lys og mørke. Fenomenet forekommer for øvrig også i litteraturen. Helt frem til jeg leste den selvbiografiske romanen Elleve år, av Sigrid Undset trodde jeg dette var noe som bare jeg opplevde og at jeg var litt unormal. Mange kunstnere har synestesi.




Er du en synestetiker?

6 kommentarer:

Mormor sa...

Så interessant Cecilie! Jeg ble nysgjerrig og måtte lese mer om dette. Dette fant jeg på Illustrert Vitenskap sine sider:

Noen mennesker opplever at sansene blandes, slik at de f.eks. oppfatter tall eller bokstaver i farger. Synestesi heter denne evnen, og forskerne er nær ved å forstå hvordan den oppstår i hjernen. Noen forskere mener at synestesi er en tilleggseffekt
av evnen til å tenke kreativt, og at det har hatt stor betydning for utviklingen av språket.

Du har rett og slett en 7. sans sto det!

Nei - jeg er nok ingen synestetiker, men nå kjenner jeg en!

Klem fra Inger

Unni Lindell sa...

Åh, nå må jeg bare skrive et innlegg selv om jeg altså sitter helt "stuck" og skriver ny krimroman. Dette fenomenet har jeg selv snakket om mange ganger når jeg holder foredrag. Men jeg har ikke visst at det hadde et navn. For meg er mandag brun, tirsdag hvitprikkete, onsdag orange med sirkler, tordag beige, fredag hvitprikkete, lørdag lyseblå og søndag gråprikkete. Unni er orange( stygt navn) , Cecilie er hvitt (nydelig)Tone er rødt, Per er sort, Nina er lyseblått, Hedda er brunt, Fredrik er sort, Christian er hvitt, Wenche er gult. Månedene ligger etter hverandre som rektangler. April er gul, mai er rød, juni er gul, juli er gul, august er gul, september er brunprikkete, oktober er ht, november er sortprikkete og desember er brun. Årstall. De går bakover i bolker som ligger etter hverandre. Sier noen f.eks 1880, svipper filmen i hjernen nedover gjennom bolkene og finner tilslutt tllet, som er plassert "langt nede" i tiden.
Ja, jeg tror alle "ser" former og farger når det handler om navn, tall og måneder, men jeg tror ikke alle er bevisste og klarer å analysere dette for seg selv. så TENK og lukk øynene og si navn og dtoer inne i dere. Jeg tror alle har et system for dette.

Varm klem Unni

Cecilie von der Ohe sa...

Unni Lindell: Så hyggelig at du følger bloggen min til tross for at du skriver for harde livet. Jeg har aldri hørt at du har snakket om synestesi. Da vi blogget sammen hos deg hadde jeg lyst å spørre deg om du var synestetiker, men jeg hadde noen tanker om at jeg kanskje skulle skrive om det selv, og da hadde det vært litt kjedelig om alle i Blogglandia hadde plukket det opp og skrev om det samme.

Snuskebassa sa...

Spennende :-)
Som barn hadde jeg fargekoder, og så spesielt dagene slik du beskriver det, Cecilie. Nå tenker jeg ikke særlig over det lenger. Jeg bruker mye farger når jeg maler mine små hodefotinger.
Farger påvirker, og nå skal jeg bruke kvelden til å fundere på om jeg har rester av barndommens koder inntakt!
KLem fra LIV

Marie Mejlænder sa...

Jeg har levd med synestesi i all min tid. Det har vært helt naturlig for meg å ha farger på bokstaver, tall og årstider. Vi har også hatt litt lek omkring dette hjemme, og det viste seg at mine to barn opplever noe av det samme. Det er ikke snodig at Unni har andre farger på ordene og tallene enn meg. Min mandag er ikke brun, den er rosa. Men tirsdag er virkelig hvit prikkete. Onsdag er blå. Torsdag er tåkeblå. Fredag er mørk blå med hvite prikker, og lørdag er dyp blå. Søndag er gulaktig.
Jeg kunne ha gått videre, med måneder, år, hendelser, og framfor alt musikk.

Her kunne jeg kanskje bidra med noe nytt i forsknings øyemed? Jeg får nemlig smakssanser av musikk. Det er jo til å le av, men noen sanger er salte.

Jeg synes det er er berikelse å se disse fargene til ordene og tallene, og kjenne smaken av lydene. Sorgen er at man ikke vet hva det skal brukes til. Det er fabelaktig at du, Unni har tatt alle sansene dine i bruk. Og ikke minst du, Cecilie, som er GUL. Ikke solgul, men litt spraglete.

Bente Høiseth sa...

Hm..dette synes jeg var spennende å lese..Jeg ser også farger..da jeg var liten trodde jeg alle gjorde det..Alle mennesker har farger for meg..Er det det samme?