Det er mildt i været. I alle fall med tanke på at vi befinner oss i november måned. Dagtemperaturen her i Bergen har i gjennomsnitt lagt på rundt 10 varmegrader den siste tiden. Det gjør meg ingenting å slippe å pakke meg inn i tjukke vinterjakker og å presse føttene mine ned i store støvletter. Jeg fryser ikke på soverommet mitt der jeg ligger under min sommerdundyne, og uten varmeovn på. Det sies at vi skal få mildere vintre fremover. Da blir det billigere strøm. Jeg driter i klimaendringene. Tenk om vi om noen år kan dyrke grønnsaker hele året, for ikke å snakke om at vi kan bli selvforsynte med frukt som banan og appelsin, som vi nå må importere.
Det føles feil å drikke julebrus når det nesten er vår i luften. I min forestillingsverden skal det være minusgrader, og bakken skal være dekket av snø som jeg hater, når jeg inntar denne søte juledrikken som jeg husker som rød. For en måneds tid siden nådde ryktet meg om at årets julebrus hadde funnet veien til butikkhyllene. Jeg synes det er i tidligste laget å drikke julebrus i oktober, så jeg har klart å utsette det helt til i går. I går ettermiddag hadde jeg bestemt meg for å drikke årets første julebrus, og det gjorde jeg også. Jeg gikk med faste skritt til nærmeste butikk hvor de selger slikt. For mitt indre kjente jeg hendene mine som grep rundt en liten glassflaske, en sånn som man må bruke opptrekker for å åpne. Det er bare Hansa som lager julebrus. Alt annet er bare simpel etterligning. Da jeg hadde kommet meg vel inn i butikken, og hadde stilt meg ved kassen, som jeg må gjøre for å vente på hjelp fra betjeningen, kjente jeg nervøsiteten i meg stige til uante høyder. Hos kunden foran meg i køen klirret det helt tydelig og mistenkelig i glassflasker. Mitt skrekkscenario var at han hadde kjøpt hele butikkens beholdning av julebrus, og at jeg måtte vente til de fikk inn en ny forsyning en gang i neste uke. Klokken var ennå ikke passert seks, så kanskje var det ikke julebrus likevel, men noe sterkere og langt mindre uskyldig han kjøpte? Jeg gikk i hvert fall glad og fornøyd hjem med seks klirrende flasker med julebrus fra Hansa i en bærepose.
PS. Under tilblivelsen av denne teksten, måtte forfatteren ty til en flaske med julebrus, vel og merke fra Hansa, for å få tilført litt mer sukker til hjernen.
5 kommentarer:
Kremt kremt.. vi er ikke enige i hvilken julebrus som er den eneste ene, DET er helt klart! hehe. Her er det bare Hamar og Lillehammer julebrus som gjelder. Og den er BRUN. Ellers er vi ganske enige. Jeg jukser litt siste helga i oktober da jeg har en tradisjon med en venninne om å smake på den aller aller første flaska av årets julebrus. Deretter er det bom stopp helt til min brors bursdag den 20. november. Det vil si snart! Gleder meg til å høre det klirre, for det må det av julebrus.
Ha en fin søndagskveld!
Og bli gjerne med på blogglotteriet mitt. :-) Link øverst til høyre på bloggen min. :-)
Og da må jeg si: Julebrusen må være fra Borg! (selv om jeg ikke liker julebrus så godt).
Men det er en stor gutt her i huset som MÅ ha julebrus. Fra Borg.
Det har vært jul lenge i butikkene nå. Like feil for meg hvert år, men jeg får ikke forandra på det, så da får jeg vel bare godta det da.
Kos deg med julebrus Cecilie - og enig i at det er greit å vente med kuldegrader og snø.
Ha en fin søndagskveld og klem fra Inger.
Her i min tåkelagte stue, er dagens andre flaske med julebrus fra Hansa drukket.
Nei, nei, nei! Julebrus skal være brun og den skal være fra EC Dahls!!!
Sannelig er det delte meninger om hva som er den perfekte julebrusen! For min del kan det være det samme med hele brusen, det blir for søtt uansett. Men jeg sier ja takk til en leskende, kald juleøl. Dog skal den ikke være for sterk, så jeg klarer meg med den man får kjøpt i vanlig butikk.
Legg inn en kommentar