Høsten 1980 begynte jeg i 1. klasse på den lokale barneskolen jeg hørte til. Min første skoledag var ikke så ulik alle andres. Jeg ble fulgt til skolen av min mor. Været var litt overskyet, husker jeg. Denne dagen fikk jeg gå frem og tilbake fra skolen på lik linje med de andre elevene. Til tross for at jeg hadde kort skolevei, ble jeg innvilget drosje til og fra skolen, fordi det var for utrygt å la meg gå alene. Jeg hadde rød sekk, og selvsagt måtte jeg ha penal med blyanter, viskelær, fargestifter og alt som hørte med. Det var litt viktig for meg å være så lik som mulig de andre. Skolesekken rommet også min første lesebok i punktskrift som i motsetning til de påfølgene årene dette året bare var i 1 bind. Det var jeg litt stolt av. Denne første dagen var det mest lek, men da vi fikk beskjed om å tegne en sol tegnet jeg en rød runding.
Det er i grunnen litt rart, men når jeg tenker tilbake er det noe helt annet fra denne dagen som har satt seg mye mer fast i hukommelsen. Etter denne første skoledagens slutt, hadde min mor et ærend på postkontoret. Etter å ha fått utført sitt ærend hadde hun store problemer med å få meg med ut igjen. Jeg ville ikke rikke meg av flekken, for det var nemlig en svært spennende samtale å følge med på. En dame hadde gitt postkontoret beskjed før hun reiste på ferie om at de skulle ta vare på posten hennes mens hun var borte, men da hun kom hjem var postkassen sprengfull. Nå stod hun og skjelte ut den kvinnelige postansatte bak skranken. Jeg fikk dessverre ikke med meg hvordan det endte, fordi jeg motstrebende til slutt måtte følge med min mor ut fra postkontoret. I disse dager har mange barn sin første skoledag. Jeg håper det blir en minnerik dag for dem, med eller uten spennende samtaler å følge med på.