mandag 22. august 2011

Min første skoledag

Høsten 1980 begynte jeg i 1. klasse på den lokale barneskolen jeg hørte til. Min første skoledag var ikke så ulik alle andres. Jeg ble fulgt til skolen av min mor. Været var litt overskyet, husker jeg. Denne dagen fikk jeg gå frem og tilbake fra skolen på lik linje med de andre elevene. Til tross for at jeg hadde kort skolevei, ble jeg innvilget drosje til og fra skolen, fordi det var for utrygt å la meg gå alene. Jeg hadde rød sekk, og selvsagt måtte jeg ha penal med blyanter, viskelær, fargestifter og alt som hørte med. Det var litt viktig for meg å være så lik som mulig de andre. Skolesekken rommet også min første lesebok i punktskrift som i motsetning til de påfølgene årene dette året bare var i 1 bind. Det var jeg litt stolt av. Denne første dagen var det mest lek, men da vi fikk beskjed om å tegne en sol tegnet jeg en rød runding.  


Det er i grunnen litt rart, men når jeg tenker tilbake er det noe helt annet fra denne dagen som har satt seg mye mer fast i hukommelsen. Etter denne første skoledagens slutt, hadde min mor et ærend på postkontoret. Etter å ha fått utført sitt ærend hadde hun store problemer med å få meg med ut igjen. Jeg ville ikke rikke meg av flekken, for det var nemlig en svært spennende samtale å følge med på. En dame hadde gitt postkontoret beskjed før hun reiste på ferie om at de skulle ta vare på posten hennes mens hun var borte, men da hun kom hjem var postkassen sprengfull. Nå stod hun og skjelte ut den kvinnelige postansatte bak skranken. Jeg fikk dessverre ikke med meg hvordan det endte, fordi jeg motstrebende til slutt måtte følge med min mor ut fra postkontoret. I disse dager har mange barn sin første skoledag. Jeg håper det blir en minnerik dag for dem, med eller uten spennende samtaler å følge med på.

søndag 14. august 2011

Et plagsomt innsekt

Mauren
  Liten?
  Jeg?
  Langtifra.
  Jeg er akkurat stor nok.
  Fyller meg selv helt
  på langs og på tvers
  fra øverst til nederst.
  Er du større enn deg selv kanskje?
    av Inger Hagerup (1905-1985)

Alle skapninger har sin plass i naturen, sies det. Dette er sikkert riktig, men hva slags oppgave mauren har kan jeg ikke huske å ha lært noe om. Mine erfaringer med dette innsektet står i sterk kontrast til den fine skildringen Inger Hagerup gir det i diktet ovenfor. Jeg kan i hvert fall forsikre alle og en hver om at det er alt annet enn behagelig og være kledt i shorts og å sette seg i en maurtue. Selv om det nå er mange år siden det hendte har ikke dette minnet blitt slettet fra hukommelsen. Maur er ikke bare ubehagelig å komme i kontakt med, men de kan også være til stor skade på hus. Det finnes mange ulike sprøytemidler på markedet og sikkert like mange forskjellige kjerringråd mot dette lille krypet. Imidlertid har jeg fått kjennskap til at det er diverse tekniske innretninger å få kjøpt. På Jula har de en billig utgave som består av en stikkontakt som man setter i støpselet. Man hører en summelyd og denne lyden holder mauren unna. De mer avanserte utgavene har en høyfrikvent lyd som menneskeøret ikke klarer å oppfatte.



http://www.cal.no/Avdelinger/Produkter/Hjem--and--Fritid/Hjem-og-hytte/Mus-og-insekmiddel/Mus-og-insektjager-med-nattlys,-220v--640607.aspx

En maurfri tilværelse ønskes dere alle!

fredag 12. august 2011

Rutiner og faste holdepunkter i tilværelsen

Jeg liker rutiner og faste holdepunkter i tilværelsen. Jeg går og legger meg til omtrent samme tidspunkt hver kveld og synes det er greit å stå opp om morgenen slik at jeg får noe ut av dagen. Frokost spiser jeg hver dag, og den består ofte av to brødskiver med brunost etterfulgt av et eller to glass melk. Om kvelden blir det gjerne til at jeg drikker et eller to krus med kaffe eller kakao. Jeg har faste glass, kopper og krus for ulik type drikke. Kjørl, bestikk og kjøkkenredskaper bør være på sine respektive plasser. Jeg blir frustrert og i villrede hvis jeg for eksempel skal drikke kakao og oppdager at kakaokruset ikke står der det skal. Møbler og annet inventar må også være der det er plassert. Hvis ting blir flyttet på uten min viten blir det gjerne mye leting. Det man leter etter er alltid der man leter sist. Jeg er heller ikke blant dem som gjerne tar utfordringer på sparket. Det jeg skal gjøre eller være med på bør helst være nøye planlagt og godt forberedt. Det har nok noe med min personlighet å gjøre. Ved uventede besøk eller store forandringer blir det litt kaos inne i meg. Jeg mister litt kontroll. Det er ikke slik å forstå at jeg ikke setter pris på at noen stikker innom, eller at noen foreslår en utflukt, men jeg foretrekker forutsigbarhet og oversikt over hverdagen min. Ha en fin dag, med eller uten rutiner og faste holdepunkter i tilværelsen!

lørdag 6. august 2011

Gratulerer med dagen Internett!

Ja, kjære Internett, i dag blir du altså 20 år. Det var 6. august i 1991 at den første nettadressen ble registrert. Du og jeg har kjent hverandre siden høsten 1999 eller 2000. Etter at jeg ble kjent med deg åpnet det seg mange nye muligheter. Fra da av har jeg fått tilgang på mye av det som står i aviser og tidsskrifter. Hittil kunne jeg bare få med meg nyheter på radio og TV og det lille som var tilgjengelig på lyd og punktskrift. Gjennom deg har jeg fått utvidet min horisont. Du kan som regel være til hjelp hvis det er noe jeg trenger informasjon om, eller om det bare er noe jeg lurer på. Mange nettsider er uoversiktlige og vanskelige for synshemmede å tolke så vi må nok bearbeide deg en god del før vi kan få like stort utbytte av dem som seende. Det er for eksempel umulig å få bestilt flybilletter. Etter at du kom inn i livet mitt har det også blitt lettere å holde kontakt med venner og kjente og å ta kontakt med offentlige instanser. Før hendte det at jeg sendte av gårde brev uten tekst, fordi jeg ikke visste at skriveren var tom for blekk. Det var også tungvint å få skrevet adresser på konvolutter. Ved hjelp av e-post er ikke dette noe problem lenger. Det er også deg jeg har å takke for at jeg kan skrive denne bloggen. Jeg håper på mange fine, lærerike, spennende og kontaktskapende år sammen med deg og ønsker deg alt godt for framtiden!

mandag 1. august 2011

Biller og teknologisk likestilling

Fra jeg ble født i 1972 og fram til i dag har det vært en rivende teknisk og teknologisk utvikling. Denne utviklingen har i stor grad også kommet til nytte for synshemmede. Lydaviser og lydbøker har vært en viktig del av hverdagen for mange blinde og svaksynte. På begynnelsen av 1970-tallet gikk man over fra å produsere dette på åpne lydbånd til kassett. Jeg fikk min første kombinerte radio og kassettspiller på midten av 1970-tallet. Den gang var det uvanlig at barn hadde egen kassettspiller og det vakte stor oppstandelse blant enkelte. Gjennom å lytte til kassetter lærte jeg meg mange sanger utenat. Da jeg gikk i 6. klasse ble jeg på et kurs i Oslo, for første gang introdusert for en datamaskin, men jeg ble ikke særlig imponert. Vi måtte mate maskinen med mye informasjon før vi kunne komme i gang med det vi hadde tenkt å gjøre. Det var som om jeg skulle lære å slakte, ribbe og koke en høne før jeg hadde lært å spise. Dessuten klarte jeg meg bra med punktskriftmaskinen, syntes jeg. Min første PC fikk jeg da jeg gikk på videregående. Da åpnet det seg en ny verden. Jeg fikk oppgaver levert på diskett som jeg kunne ta papirutskrift av i punktskrift eller lese på leselisten.  Motsatt kunne jeg skrive ut stiler og lignende i sort skrift. Jeg ble en flittig brevskriver. Nå kunne jeg skrive til venner og familie. Litt senere fikk jeg også scanner og da ble det også mulig å lese eventuelle svar på brevene jeg sendte og mye annet som ikke fantes tilgjengelig på lyd eller punktskrift. Da jeg var barn var det ofte et savn at jeg ikke kunne svare på konkurranser i radioprogrammer. Man skulle sende inn svaret på et postkort og det kunne jo ikke jeg.  Med Internett og mobiltelefon med SMs har synshemmede blitt mer likestilte med seende. Jeg sendte inn svar på e-post til en konkurranse i Friluftsmagasinet. Oppgaven lød omtrent slik: hva heter Norges største bille? Jeg googlet og fikk flere ulike alternativer å velge mellom. Dessverre valgte jeg feil, men mitt poeng er at nå kan jeg sende inn svar på egen hånd uten hjelp fra andre. For dere som lurer: Norges største bille heter Eikehjort.