Jeg opplever et underlig fenomen. Tall, bokstaver, ord, ukedager og måneder fremstår som farger for meg. Alle bokstavene i alfabetet har ulike farger i forskjellige nyanser. Bokstavene A, C og S er for eksempel røde, men i forskjellige rødtoner. Fargen på et ord bestemmes som oftest av første eller siste bokstav. Navnet Cecilie har en skarp rødfarge, fordi C-en er skarp rød. Det er imidlertid ikke alltid slik. Ordet mandag er blått til tross for at det ikke inneholder noen blå bokstaver. En uke er formet som et rektangel hvor av hver ukedag har sin spesielle farge. Søndag er grønn, fordi Ø-en er grønn. Et år er formet som en halvsirkel. Når jeg hører eller leser et ord eller en tallrekke ser jeg et fargemønster for mitt indre. Jeg har hatt det slik så langt tilbake jeg kan huske, men jeg mener det var mer fremtredende da jeg var barn og skulle lære å lese og regne enn det er i dag. Jeg ser ikke på dettte som et problem, men tvert om fungerer det som et hjelpemiddel og en støtte i hverdagen. Noen klisterhjerne skal jeg ikke påstå at jeg har, men dette rare fenomenet er til stor hjelp når jeg skal huske navn, telefonnummer, årstall, gebursdager og så videre. Det kalles synestesi. Varianten jeg har beskrevet her, er visst den vanligste, men det er også mange mennesker som opplever det annerledes. Forskerne er usikre på hva det kommer av, men det regnes ikke som noen sykdom som må behandles. For eventuelle nye lesere kan jeg opplyse om at jeg er praktisk blind, men skimter skarpe farger og ser forskjell på lys og mørke. Fenomenet forekommer for øvrig også i litteraturen. Helt frem til jeg leste den selvbiografiske romanen Elleve år, av Sigrid Undset trodde jeg dette var noe som bare jeg opplevde og at jeg var litt unormal. Mange kunstnere har synestesi.
Er du en synestetiker?