tirsdag 12. juni 2012

Alle gode ting er seks

Denne overskriften kan mistolkes. I hvert fall hvis man får den opplest av Stine, Vegard, Kari, eller hva de nå heter alle sammen fra den syntetiske talegjengen. Takk og pris for at jeg ikke har skrevet den på svensk, selv om svensk er mitt favorittspråk, utenom norsk, selvsagt. Det er tallet 6 det skal handle om her, og ikke det ordet som slutter med bokstaven X. Tallet 6 spiller en vesentlig rolle for meg. Faktorer som er viktige i mitt liv kan deles inn i 6 hovekategorier.


1. Jeg elsker sol.


2. Jeg liker å være ute. Når jeg har en ledsager tilgjengelig setter jeg pris på en god spasertur i og rundt byen min.


3. Jeg har ikke daglig kontakt med familien min, men min nærmeste familie betyr mye for meg. De er uunnværlige når jeg trenger hjelp til å utføre enkelte praktiske gjøremål.



4. Hvis det er et arrangement jeg ønsker å få med meg, er det lite som kan stoppe meg, selv om det krever en del planlegging.


5. tid er det jeg har mest av. Mye av tiden min bruker jeg på litteratur. Jeg prøver å unngå lydbøker. De fungerer best som sovemedisin. I motsetning til mange andre blinde foretrekker jeg å lese selv. Her klarer jeg også å flette inn tallet 6. Punktskrift tar utgangspunkt i en celle bestående av 6 punkter slik som på en terning. Ut fra disse 6 punktene dannes alle slags tegn og bokstaver. Dette har jeg skrevet om før, men jeg tillater meg en liten repetisjon. Muligens til kjedsomhet for noen, men til opplysning for eventuelle nye lesere.


6. Jeg er matelsker og matvrak. Når jeg spiser god mat kommer jeg i en slags lykkerus.


Eyvind Hellström har uttalt noe sånt som at han stiller seg tvilende til Bergen som restaurantby, men jeg må si at den dårlige restaurantbyen viste seg fra sin aller beste side forrige fredag. Da var nemlig en venninne og jeg på Potetkjelleren, som regnes som en av byens beste restauranter, om ikke den beste. Vi gikk for festspillmenyen, så nå kan vi også påberope oss å ha tatt del i de 60. festspillene. Som navnet tilsier befant restauranten seg nede i en gammel potetkjeller, men jeg tror det er lenge siden det har vært dyrket poteter der, for å si det sånn. En edderkopp som viste seg på bordet vårt, bar likevel bud om at stedet nok hadde blitt brukt til annet enn å servere gourmetmat. Den var nok neppe tenkt som en slags hvilerett. Jeg kan ikke huske at edderkopp sto oppført på menyen blant kreps, kveite, and og den utsøkte jordbærdesserten med pepperis. Inkludert apetittvekkeren før forretten og sjokoladen som ble servert som tilbehør til kaffen, kan jeg si at det her var 6 deilige retter.



Hvilket tall betyr mest for deg?

onsdag 6. juni 2012

Sverige

Jeg har alltid hatt en stor forkjærlighet for Sverige. Både svensk språk, svensk litteratur og svensker i særdeleshet, har alltid fascinert meg. Når jeg er i Sverige føler jeg meg som hjemme. I Danmark der imot, er jeg turist. Ofte har jeg skullet ønske at jeg kunne bo i Sverige. Da jeg var barn hadde jeg et ønske om å bli adoptert av en svensk familie, for at jeg kunne få gå på svensk skole og få varm mat. I Sverige hadde de Astrid Lindgren, 2 TV-kanaler og en radiokanal mer enn oss. Noe av det jeg drømte om å gjøre ved en eventuell Sverige-tur, var å få høre Sveriges Radio. Dette var lenge før Internett. Mitt første virkelige møte med Sverige, ble likevel en stor skuffelse. En sommer pakket min mor bilen med telt og soveposer, og tok med min bror og meg på biltur over grensen. Det ble min første utenlandsferie. Jeg tok med meg den gamle radioen med kassettspiller som jeg hadde fått av min morfar, men som min viltre lillebror hadde brukket antennen på. Vi havnet i Dalarna. Noen netter lå vi i telt. Jeg fikk tilfredsstilt min lengsel etter Sveriges Radio. En regnfull morgen satt jeg i bilen og hørte på en hørespillserie mens min mor pakket sammen teltet. Jeg protesterte vilt på at vi skulle kjøre videre før hørespillet var ferdig, for da ville jeg miste frekvensen. Jeg husker ikke hva det var jeg hørte på, men jeg tror nok at det viktigste var at det var Sveriges Radio, og at innholdet kom i annen rekke. På turistinformasjonen fikk min mor adressen til en dame som leide ut en kjellerleilighet til turister. Jeg var veldig spent og gledet meg til å få komme inn i et svensk privathus. Her brast de fleste av mine illusjoner om drømmelandet mitt. Plenen foran huset var grønn akkurat som plenen vår hjemme, og ikke rosa. Det at jeg trodde at gresset i Sverige var rosa, var nok litt ubevisst, men jeg ble veldig overrasket og litt skuffet over at det var grønt. Inne i huset var det helt ordinære møbler og en helt vanlig dusj. De eneste forskjellene jeg kunne finne mellom Sverige og Norge, var at i Sverige snakket de svensk, og at det var litt andre matvarer i Sverige enn i Norge.


Nå kan jeg heldigvis reise til Sverige alene hvis jeg vil. Jeg har tilbrakt flere ferier på Almåsa Konferens, som er et feriested for blinde og svaksynte i Sverige. Det ligger idyllisk til i Stockholms skjærgård.


http://almasa.se/


Sverige kommer alltid til å forbli mitt yndlingsland. Gratulerer med nasjonaldagen, alle svensker!