søndag 27. mai 2012

Hvor ble det av våren?

Noe av det som har kjennetegnet landet vårt, er variasjonene mellom de fire årstidene, men hvor ble det av våren 2012? Jeg kan ikke si at jeg har merket noe til den. Det er ikke lenge siden det lå snø på bakken. I løpet av noen få dager steg temperaturen fra åtte varmegrader til over tjue. Jeg har savnet våren. Kanskje det har oppstått en teknisk feil der ute i atmosfæren, for det er vel der alt været blir sendt fra, og at vi fikk reprise på november i fjor i stedet for vår? Uansett, hvordan det nå henger sammen, har jeg som de fleste andre i byen min nytt solen og sydentemperaturene i Bergen den siste uken. Jeg har kunnet glede meg over varme persienner hver dag. Noen vil vel kanskje mene at jeg har nytt litt for mye. På onsdag var jeg antagelig like rød som de rekene jeg har spist i helgen. Å ta solbad uten solkrem var nok ikke særlig smart. Nå har jeg kjøpt solkrem på Rema og smører meg hver dag før jeg beveger meg utendørs i solen. I morgen er det visst meldt lavere temperaturer, men jeg håper på mange solrike dager fremover.


Har du nytt sommeren der du bor? Ha en fin 2. pinsedag i morgen!

tirsdag 8. mai 2012

Kom, mai, du skjønne kalde!

Persiennene mine er kalde. Det er kjølig både ute og inne. Ytterjakke er påkrevd når jeg skal bevege meg utenfor den betongklossen jeg bor i. Jeg hører den metalliske lyden når regnet treffer gjerdene på de to altanene mine. Den første maidagen var varm og deilig, men etter hvert som måneden skrider frem, fjerner vi oss mer og mer fra teksten i sangen ”Kom mai du skjønne milde”. Det var ikke slik jeg hadde forventet at mai måned skulle bli. Jeg trodde jeg skulle få lange og solvarme dager med fuglekvitter ute på den råtne benken i hagen, kanskje også med litt fingergymnastikk i en bra bok. Slik er det ikke. Dette været ligner mer på høst enn vår. I stedet for å sitte ute og få tilført hjernen min friskt oksygen mens jeg leser mine bøker, er jeg henvist til å sitte inne og slite på den nye skinnsofaen min. Jeg vil jo ikke at fingrene mine skal pådra seg forfrysninger, og at papiret i bøkene skal bli gjennomtrukket av vann. Fortsatt bærer jeg likevel på et lite håp om noen flere varme maidager.


P.S. Det var kakeskjærer fra Enklere Liv min mor fikk i fødselsdagsgave fra meg, og som var løsningen på min lille lørdagsquiz.

lørdag 5. mai 2012

"Ikke glemme femte mai!"

Nei, jeg glemmer aldri femte mai. Det er nemlig den dagen i året min mor har gebursdag. Da min mor var liten, var hun veldig opptatt av å minne alle rundt seg om at de ikke måtte glemme 5. mai. Hennes storebror, altså min onkel, har fødselsdag på samme dag som Kong Harald, 21. februar. Min mor kunne ikke forstå hvorfor alle flagget på hans gebursdag, men ikke på hennes. Ikke glemme femte mai, har blitt et omkved i familien. Feiringen blir ikke i dag, men gaven ligger ferdig innpakket og kortet er skrevet. Jeg kan ikke røpe pakkens innhold, men jeg deler gjerne teksten på kortet og mine forsøk på å skrive poesi med dere. Ta det gjerne som en lørdagsquiz. Løsningen kommer kanskje om noen dager, når det som skjuler seg innenfor papiret er blitt åpenbart for mottaker.



Kjære mamma.


Denne vil trolig komme til nytte.
Både i hus og i hytte.
Til anledning liten som stor.
Jeg håper og tror.
Jeg tror nok du ei den vil bytte.


Den bruker ikke elektrisitet.
Men den vil kanskje gjøre deg fet.
Med kaker med lekker glasur,
Er det vrient å holde en smekker figur.
Hilsen, din datter som er blitt en stor poet.


Gratulerer med dagen, mamma!

tirsdag 1. mai 2012

Man kan ikke få alt i verden for femti øre

Jeg er en av dem som vil ha mest mulig for pengene mine. Du kan ikke få alt for femti øre, har min mor ofte sagt til meg gjennom årenes løp. Fra og med i dag, altså fra 1. mai 2012, kan man ikke få noen verdens ting for femti øre lenger. 50-øringen skal tas ut av sirkulasjon. Det er vel i og for seg lenge siden man har kunnet kjøpe noe for femti øre, men nå forsvinner 50-øringen også som vekslepenger.




På begynnelsen av 1980-tallet trasket jeg ofte av gårde til nærbutikken med 50-øringer i lommeboken. Min barndoms 50-øring kjente jeg igjen ved at den hadde taggete kant og var litt mindre i omkrets enn et kronestykke. Veien til butikken var en av rutene jeg hadde lært å gå i mitt nærområde med hvit stokk. I butikken kunne jeg velge mellom to typer snop som jeg kunne få kjøpt for femti øre. Det var enten en liten sjokolade eller en enkel tyggegummi med banansmak. Når jeg tenker etter, tror jeg at det fantes tyggegummi med både banansmak og jordbærsmak, men at jeg foretrakk den med banansmak. Jeg steg inn gjennom døren og bort til disken. Fra gang til gang vekslet jeg mellom å forlange en tyggegummi eller en sjokolade og la en 50-øring på disken. Det var viktig ikke å handle for mer enn femti øre. Jeg lekte at jeg levde i gamle dager, og at jeg ikke hadde mer enn femti øre å handle for. Ofte hadde jeg hørt historier fra eldre mennesker som fortalte fra da de selv var barn og kjøpte snop for ti øre. Det kunne ikke jeg gjøre. Femti øre var det minste beløpet jeg kunne få kjøpt noe for.


Jeg er usikker på hva jeg skal mene om at 50-øringen blir borte. Det er litt vemodig at den siste øremynten forsvinner. Samtidig har jeg aldri likt den 50-øringen vi har hatt nå. Den kjennes ut som en lekepenge. Har du minner som er knyttet til 50-øringen? Hva synes du om at 50-øringen blir ugyldig som betalingsmiddel?