onsdag 6. juli 2011

Fargeforvirring og fargetrøbbel

Jeg er født blind, men jeg har kunnet se forskjell på lys og mørke og skimte sterke farger som rødt, blått, grønt, gult og så videre når jeg har holdt en gjenstand helt opp til ansiktet. Derfor har jeg en formening om hva farger er, men jeg har jo aldri sett farger på samme måte som mennesker med normalt syn. Når man må ha et objekt helt opp til øynene for å kunne studere det, blir det også vanskelig å danne seg et helhetsinntrykk. Det gjelder for eksempel hvilke fargesammensetninger på klær som passer sammen. Da jeg skulle pusse opp leiligheten jeg bor i, var det andre som måtte ta avgjørelsen om hvilke farger jeg skulle ha på veggene, hvilke farger jeg skulle ha på flisene på badet og så videre. I og med at jeg aldri har kunnet se, kan jeg ikke bygge på tidligere erfaringer. Her vil jeg bruke anledningen til å skyte inn noe som etter min mening er en stor misforståelse: mange tror det er best å være født blind frem for å miste synet senere i livet, for da vet man ikke hva man har gått glipp av.

Noen ganger har jeg en bestemt oppfatning om hva slags farge det er på et klesplagg, eller noen har fortalt meg det, men jeg har glemt det. Når jeg for eksempel skal ta på meg matchende svart bukse og svart og hvit bluse føles det ikke så greit i ettertid når den buksen jeg trodde var svart egentlig er blå. Etter at jeg ble i besittelse av en fargeindikator, ble mange ting mye enklere. En fargeindikator er et apparat som leser opp hvilken farge en gjenstand har. Den er spesielt nyttig når jeg skal sortere klesvask og kontrollere at jeg har på meg sokker med samme farge. Jeg har også funnet flere andre bruksområder. Når jeg kjøper frukt er det lurt å begynne med å spise det som er mest modent først, men det er ikke alltid like enkelt å kjenne hvilken banan som er kommet lengst i modningsprosessen. Da er fargeindikatoren god å ha. I følge fargeindikatoren er bananer sandfargede når de er modne, men jeg vet selvsagt at de er gule. Dette hjelpemiddelet er derfor ikke hundre prosent til å stole på, men det gir likevel en god pekepinn. Jeg har gjort noen oppdagelser som for alle andre er en selvfølge. Jeg har nemlig funnet ut at en drue ikke modnes helt likt fra alle kanter. Jeg har tatt som en selvfølge at hvis en drue er mørkegrønn så er den det.

For noen år siden skulle jeg ta drosje da jeg skulle på middagsbesøk til min mor. Huset var nymalt. Det hadde vært hvitt i mange år, men nå var det plutselig blitt grått uten at jeg hadde fått beskjed. En eventuell fargeendring var blitt diskutert i mitt nervær, men det er mye som blir snakket om som aldri blir noe av så jeg tok ikke notis av det. Da jeg sa til sjåføren at jeg skulle til et hvitt hus, ble han derfor litt forvirret, men etter som jeg selvsagt hadde adressen gikk det jo bra. Ha en fargeglad dag, med eller uten farger!

4 kommentarer:

Cecilie von der Ohe sa...

Her er det bare å smelle inn kommentarer.

Elisabeth, innerst i veien sa...

Ja jeg smeller inn her også :-)
Jeg ble helt fascinert av dette, for en inretning! Skulle gjerne testa den her hjemme for genseren til mannen, som jeg hevder er brun, mener han er grønn f,eks. Hva hadde indikatoren sagt, mon tro?

Cecilie von der Ohe sa...

Elisabeth: Det hadde vært spennende å testet ut. Fargeindikatoren er som sagt ikke 100 prosent til å stole på.

Pia sa...

Nå kom jeg også inn i bloggen din - har prøvd tidligere å finne deg når du har kommentert inne hos meg, men jeg har ikke kommet inn i bloggen. Men nå gikk det! Fascinerende lesning dette med synshemning!