Kanskje du leser dette blogginnlegget ved hjelp av Norges Statsbaner sitt trådløse nettverk. Det er i så fall et glimrende valg av toglektyre.
Samtidig som jeg foretar min togreise i nåtiden, er jeg i tankene på en indre tidstogreise. Bergensbanen ble åpnet i 1909. Jeg forestiller meg at jeg reiser med min 1930-tallsfamilie fra Bergen til Oslo. Reisen varer nok mer enn sju og en halv time, så det skal smake godt med et varmt måltid. Vi går inn i restaurantvognen, som er en ordentlig restaurant, der bordene er dekket med hvite duker.
I min egen tidsepoke, plasserer jeg den gamle, blå ryggsekken min på bagasjehyllen, før jeg setter meg godt til rette i et av NSB sine togseter. Noen har uttrykt sin misnøye over at setene i de nye togsettene er for små, men det synes ikke jeg. Dersom jeg ikke velger å lytte til lydbok og radio, eller å lese, er det mye gratis underholdning å få på toget. Selv om det å kunne lese VG og Se og Hør, er et stort savn, finnes det andre kilder til adspredelse. Ved å observere og å lytte til mine medpassasjerers samtaler, har jeg forkortet mang en togreise. Noen har jeg kunnet ta lærdom av. Andre er til refleksjon og ettertanke. Det er spesielt minnene fra en bestemt togtur som har klistret seg fast i hukommelsen. Den første samtalen var mellom to damer, hvor av i hvert fall den ene av dem, jobbet på en institusjon. Hun fortalte om en tur de hadde hatt med pasientene, hvor en av deltakerne nektet å sitte oppreist i flysetet. Noen timer senere, var det noen unge skolejenter som kom i sentrum for mine ørers oppmerksomhet, spesielt etter at de også kom i kontakt med en ung gutt. Han fortalte at han skulle arrangere hyttetur for tidligere barnevernsbarn. Jentene likte tydeligvis sitt nye reisefølge, for han ble påspandert vin av dem.
Da jeg var barn, misunte jeg dem som hadde slektninger i hovedstaden, fordi de hadde et påskudd til å ta tog. Med årene er jeg blitt mindre misunnelig, for jeg har innsett at det å ta tog i Norge, er tidkrevende. Jeg liker tog. Det er et praktisk og enkelt transportmiddel. Med toget blir man fraktet fra sentrum i en by til hjertet i en annen. Underveis er det mange stoppesteder, selv om antallet av dem dessverre er blitt kraftig redusert i løpet av de siste årene. Det satses alt for lite på tog i Norge. Den utbyggingen som finner sted, går alt for sakte framover. Vi må få hurtigtog mellom de store byene i landet. Det må prioriteres fram for oppgraderingen av toglinjene på Østlandet. Jeg har mange framtidsdrømmer, og en av dem er å ankomme Haugesund med tog. En gang i tiden forelå det reelle planer for tog til Haugesund, men disse ble lagt på is i stedet for på skinner.
Det er lenge siden jeg har tatt tog. Jeg må bestille meg en togbillett snart!
4 kommentarer:
Jeg er også glad i å kjøre tog, men gjør det sjelden. Sist jeg gjorde det, hadde jeg sett fram til en to timer lang togtur med lesestoff, noe å knaske på og mulighet til å bare la tankene fly (og lytte til medpassasjerers samtaler, som du skriver...!). Men toget var så overfylt at det ble litt ubehagelig, vi satt trangt med stående passasjerer klint inntil oss. Bagen måtte jeg stable innunder / mellom beina mine, det var ikke mulig å slappe av og nyte turen. Skuffende. Jeg vet jo ikke om det er en vanlig situasjon siden jeg så sjelden tar tog.
Ønsker deg en god, ny uke! :)
Hvis jeg skal besøke min barndoms by, hovedstaden, tar jeg tog. Det tar ca. 1 time og 10 minutter og er veldig behagelig. Det eneste jeg bomma på sist var at jeg løp for å rekke 18-toget hjem en lørdag. Rakk det akkurat. Trodde jeg. Toget gikk ikke kl. 18 på lørdager. Går hver time, men ikke kl. 18. Da ble det en times venting. Kan jo bare skylde meg sjøl da, siden jeg ikke leste tabellen skikkelig..
Ja til flere togdestinasjoner!
Så fint du skriver om tog! Jeg har også vært glad i å kjøre tog,og er enig med deg: det satses for lite på tog. Det er synd.Takk for at jeg fikk være med deg på togturen din. Jeg kjenner at jeg fikk lyst til å kjøre å ta meg en togtur snart :-)
Jeg tok toget i går faktisk, fra Gardermoen til Oslo.
Legg inn en kommentar