Cognac hos tannlegen

På tirsdag var jeg hos tannlegen. Mens jeg lå der i stolen kjente jeg plutselig en deilig smak av cognac. Jeg kjenner noen som betrakter cognac som brekkmiddel, men jeg elsker det. Nå tenker dere kanskje at jeg lider av tannlegeskrekk, og at jeg derfor fikk en skvett med cognac for å roe nervene. Dere tror sikkert at det var tjue år siden sist jeg var der, at jeg hadde munnen full av hull og at tannlegen uheldigvis var gått tom for bedøvelse akkurat denne dagen da jeg hadde time. Det er mulig at jeg nå får en strøm av henvendelser i kommentarfeltet fra personer som vil vite hvilken tannlege jeg går til, og at tannlegen min får en utvidet kundekrets, eller kanskje det er pasientkrets det heter i dette tilfellet? Det var dessverre ikke cocgnac jeg fikk. Jeg skulle ta mine sedvanlige to bilder. Da jeg hadde tatt bilde av tennene i den ene halvdelen av munnen, gapte jeg slik at den platen som man skal bite i, som sikkert har et fint navn som jeg ikke kjenner, havnet på gulvet. Da jeg fikk platen i munnen igjen, smakte det deilig cognac. Dessverre var det ikke ekte saker, men bare et stoff som platen var blitt desinfisert med. Godt var det uansett. Jeg har litt problemer med renholdet av tennene, og er plaget med mye tannstein, så jeg går flere ganger i året til tannlegen. Muligens er det ikke så alt for lenge til neste gang jeg får meg en liten sup med cognac igjen.

Lørdagskveldens utskeielse blir sjokolademousse, dog uten følge av cognac. Går dere ofte til tannlegen? Får dere cognac?