Trollmora har utfordret sine lesere på å skrive et blogginnlegg om hvor de var, og hva de gjorde våren 1987. Det er riktignok en stund siden hun publiserte dette innlegget, men bedre sent enn aldri som vi sier.
En viktig milepæl for meg det året var at min reservefar flyttet inn til oss en kald og snøfylt dag i februar. Fra å ha levd en alenetilværelse med vår mor i mange år, var det nok en stor overgang for min bror og meg å skulle bo sammen med en tredjeperson som vi tross alt ikke hadde kjent i mer enn et drøyt halvår.
Våren 1987 gikk jeg i 7. klasse på ungdomsskolen. Jeg var 15 år. Etter det ordinære skoleforløpet skulle jeg gått i 8. klasse, men jeg begynte i 1. klasse da jeg var 8. På ungdomsskolen fikk også jeg gå frem og tilbake fra skolen. Da jeg gikk på barneskolen måtte jeg ta drosje, eller syketransport som jeg valgte å kalle det, grunnet farlig skolevei. Nå fikk jeg også gå på mine to bein som andre normale folk. Det ble litt enklere å finne frem til andre jevnaldrende. Nå sto folk sammen i klynger og pratet, og det var dermed lettere å komme i kontakt med dem enn på barneskolen hvor alle spratt omkring, spilte ball, hoppet tau og paradis og lignende. Jeg tror det var våren 1987 at mitt lille fargesyn fanget opp de rosa dunjakkene i skolegården. En rosa dunjakke var lenge på ønskelisten, og etter hvert ble også jeg en lykkelig eier av en sånn. Da følte jeg at jeg også var en del av fellesskapet. Det var mye i ungdomsårene som gikk meg hus forbi, og det var ikke bare av økonomiske årsaker. Med manglende syn var det vanskelig å få med meg moter og trender.
Det jeg ønsket meg aller mest i 1987 var CD-spiller. En rosa dunjakke var for ingenting å regne mot en CD-spiller. Det er nok noen som kan skrive under på at på den tiden var jeg mer opptatt av musikk og god lyd enn det jeg er i dag. På den lokale platebutikken hvor jeg var fast kunde, fikk jeg for første gang holde i en CD-plate, eller Compact Disc som man gjerne sa før. Tenk at all musikken var lagret på en sånn liten plate. Det mest geniale var at alt var samlet på samme side, og at man ikke skulle snu den. Jeg har ennå friskt i erindringen en episode fra denne tiden. Mens jeg sto der i butikken og kjøpte et eller annet på kassett som jeg for lengst har glemt hva var, kom det inn en dame og spurte om de hadde platen til Sissel Kyrkjebø på CD. Hun skulle gi den bort i gave. Jeg ble så fascinert over dette. Året etter kjøpte jeg min første CD-spiller for konfirmasjonspengene, og ble blant de første av mine venner som eide en CD-spiller. Mange av mine musikkanskaffelser i 1987 foregikk på det lille jenterommet mitt med det grønne nåleteppe. Jeg tok opp musikk fra radioen til kassett på en egen kassettspiller. Det var ikke direkte opptak, så det gjaldt om å være musestille mens opptakene pågikk. Et stort irritasjonsmoment var programledere som snakket langt ut i låtene. Mange lyttere tok kontakt med NRK vedrørende dette, men det var liten sympati å hente. Jeg hørte på en del listepop som var inn på den tiden, men det var også en del annen type musikk som var uvanlig for min aldersgruppe å lytte til, og som jeg ikke vil nevne, som fant veien til mine ører.
Det sies at hver tid har sin sjarm, men hvis jeg skulle få velge hvilket år jeg skulle leve om igjen, hadde det vært 2012.
6 kommentarer:
Så koselig å lese om ditt 87 :-) det minner jo veldig om mine egne minner fra det året :-)
Jeg synes også det er gøy å tenke på hvordan det var "den gangen", enten det er i 1987, et annet år eller forrige uke. Stadig sier jeg til meg selv (eller andre som vil høre på) at "tenk nå er det jammen en hel uke siden ditt eller datt...".
Godt å høre at 2012 er favoritten din, da! Min også!
Jeg var russ det året jeg. Men ellers var det mye gjenkjennelig ja, husker hvor fascinerte vi ble av cd-plater, men mange trodde ikke det ville være noen varig greie. Hehe.
Jeg var russ det året jeg. Men ellers var det mye gjenkjennelig ja, husker hvor fascinerte vi ble av cd-plater, men mange trodde ikke det ville være noen varig greie. Hehe.
Da er du ikke så mye yngre enn meg;) Jeg bodde i Tanzania det året, så det husker jeg en del fra. Det var ikke så mange ytterjakker der. Ha ei fin helg:)
Jeg husker at jentene mine fikk sånne jakker - etter lang tids sparing. Men det kom ikke CD-spiller inn i dette hus det året tror jeg. I 1987 hadde jeg 2 tenåringsjenter og ante ikke da at jeg skulle bli mor igjen om 2 år....
Legg inn en kommentar