Du grønne, glitrende plasttre, god dag!

Nå er jeg klar for julefeiring. Juletreet har vært ferdig pyntet i over en uke. Ja, det er selvsagt et plastre det er snakk om. Jeg er ikke i stand til å ta vare på noe annet levende vesen enn meg selv. Etter som verken jeg selv eller noen andre jeg kjenner har en genuin interesse for å sanke nåler, hilser jeg hvert år mitt kjære plastjuletre velkommen ut fra sin faste plass i klesskapet på soverommet, der det står i esken hele resten av året. I år er noe av pynten fra tidligere år blitt byttet ut. Nå er jeg også blitt sinkhuseier. Jeg har ikke visst hva det var før, men nå har jeg fått noen eksemplarer av sorten til å henge på juletreet.

Jeg må innrømme at jeg synes førjulstiden med juleavslutninger og familiære førjulstreff, er hyggeligere enn selve julen. Det er som om noen blåser opp en ballong. De fyller ballongen med mer og mer luft, for at den skal bli størst mulig, men til slutt sprekker den. Når julemiddagen har blitt fortært og alle gavene har blitt revet opp, er ballongen tom for luft. Likevel er det noe eget med jul. Jeg ville ikke vært den for uten. Her i vestlandets hovedstad blir det pinnekjøtt til middag i dag.

Jeg ønsker alle mine følgere og alle andre eventuelle lesere en riktig god jul.