Først av alt sier jeg takk for sist til både familie og andre jeg var sammen med sist helg. Sommertid er for mange også bryllupstid. I olsokhelgen var jeg i bryllup til min nest yngste kusine. For noen uker siden hadde jeg meg en runde i noen av Bergens klesbutikker for å kjøpe antrekk som passet til anledningen, men det skulle vise seg å være lettere gjort enn tenkt. Å finne kjole som både passer min figur og som er enkel å kle på seg uten påklederske, for ikke å snakke om også å finne tilbehør, er en utfordring for meg. Jeg slo fra meg hele kjøpe-kjole-prosjektet og gikk for den blå bergensbunaden min i stedet, som jeg fikk til konfirmasjonen.
Vi befant oss et stykke utenfor Haugesund. Etter vielsen i Vats kyrkje forflyttet bryllupsgjestene seg den korte veien til Nesheimstunet hvor festen ble avholdt. Nesheimstunet består av flere eldre bygninger som er blitt restaurert, blant annet fjøset hvor festen fant sted. Hvis dere trykker på linken til hjemmesiden til Nesheimstunet, er det forhåpentligvis bilder der som beskriver mer enn det jeg har mulighet for å gjøre. Mens vi ventet på hovedpersonene, hadde vi fått ordre om å øve oss på å spise middag. Jeg øvde ganske iherdig. Øvelsen besto nemlig av å spise frukt og å drikke champagne, noe jeg er ganske god på. Brudeparet ankom festen i en gammel, gul cabriolet som helt sikkert passet glimrende til både dagen og omgivelsene. Bryllupsmenyen besto i grove trekk av kamskjell til forrett, lam til hovedrett og sjokoladefondant med rabarbraskum til dessert. Etter hvert som måltidet skred frem, steg nervøsiteten hos meg og trolig hos en del andre også. Vi skulle ikke holde tale. Gjestene hadde forberedt et dansenummer med noen merkelige armbevegelser som skulle være overraskelse for brudeparet. På signal etter at brudgommen hadde fremført sin tale til bruden, reiste alle gjestene seg fra bordet. Etter det jeg har fått beskrevet i ettertid lyktes det ganske bra. I tillegg til brudevalsen hadde noen av de yngste bryllupsgjestene et dansenummer å underholde med i fjøset, akkompagnert av Michael Jackson. Jeg har ikke for vane å gå rundt og kjenne på folk, men denne dagen gjorde jeg det to ganger. Jeg måtte jo ta litt på kjolen til bruden. En av de mannlige gjestene var afrikaner og hadde ekte afrofletter over hele hodet. Det var min onkel som sørget for at jeg fikk kjenne på den spesielle frisyren. Jeg har fått et inntrykk av at alle familier i Haugesund har et bugnende kakebord ved festlige anledninger. Utvalget av kaker ved sist helgs begivenhet var ikke noe unntak. Sjokoladekake av den typen som serveres i barneselskaper er min favoritt. Mitt magemål var ikke stort nok til at jeg klarte å komme meg gjennom hele kake- og dessertrepertoaret på en kveld. Derfor var det jammen bra at det bød seg en sjanse til å komme tilbake dagen etter, på selveste Olsok og fortsette der vi slapp dagen før.
http://nesheimstunet.no/
Jeg ønsker både mine bloggevenner og andre lesere en fortryllende helg med eller uten bryllupsfeiring!
3 kommentarer:
Det hørtes ut som et flott bryllup Cecilie! Og jeg kan tenke meg du er fin i bunad. Bunad er et veldig kjekt plagg å ha. Ikke alltid lett å finne passende klær. Ikke for de som ikke trenger påklederske heller.
Ha en nydelig helg, her er det ikke noe bryllupsfeiring! Men været ser ut til å bli bra, så det skal nytes!
Så koselig å se et livstegn fra deg igjen!
Jammen høres det ut som et hyggelig bryllup. Skjønner godt at det er vanskelig å finne penantrekk du skal klare å ordne med selv - det kan jammen være krevende nok for en som er seende...
Er for øvrig enig med deg angående kaker; en skikkelig klissete sjokokake er veldig deilig! Vi har masse igjen fra den vi hadde i går, og nå skal vi jammen ha litt til kaffen! :)
Kjersti: Jeg liker best sjokoladekake uten noe inni og uten noe oppå. Det er greit med glasur, men jeg vil ikke ha fyll og helst ikke pynt.
Legg inn en kommentar