I vår familie er vi royalister. Det er spesielt kvinnene i
slekten som er tiltrukket av de kongelige, og interessen ser ikke akkurat ut
til å avta med alderen. Den er vel heller stigende. Da jeg var liten på
1970-tallet, ble synshemmede barn og deres foreldre invitert til samling i Oslo
en gang i året. Jeg var der for siste gang da jeg var fire år gammel. På
Hovseter var det en barnehage for funksjonshemmede barn, med hovedvekt på
blinde og svaksynte. Vi som var tilreisende var så heldige at vi fikk være til
stede da barnehagen hadde besøk av H. M. Kongens Garde. Den gang var det en
tradisjon for at Garden marsjerte rundt alle barnehagene i området på Røa siste
arbeidsdag før 17. mai. De gjorde litt ekstra stas på oss ved at de kom inn i
barnehagen til oss, for å spille og marsjere. Vi fikk prøve både hatter og
instrumenter. Ifølge min mor likte jeg godt å tromme. Det var den eneste gangen
jeg smilte under dette oppholdet.
Da jeg gikk på ungdomsskolen deltok jeg på Ridderrennet på Beitostølen for første og
siste gang. Det året var det jubileum. Jeg husker ikke hva det ble jubilert for,
men det var i hvert fall mange celebriteter der, blant annet vårt kongepar. En
dag jeg var ute i skisporet sammen med min ledsagerske, hilste dronning Sonja
på meg. Det var helt uventet. Jeg ble litt perpleks og hilste ikke tilbake.
De som kjenner meg vet at de helst bør sjekke Slottet sin
hjemmeside, før de inviterer meg med på noe som helst. Arrangementer i
blindeforbundet sin regi, teaterbesøk og familiære sammenkomster, har måttet vike,
eller blitt flyttet på, når de har kollidert med viktige kongelige
begivenheter. Under store TV-overføringer av kongelige bryllup, har min mor og
jeg vår egen bryllupsseremoni med vår egen lille bryllupsmiddag. Det blir som
oftest en fiskerett. Grunnet Slottet sin tradisjon for å holde hvilke viner som
blir servert hemmelig, kan jeg heller ikke røpe våre. Ved hjelp av min mors
forklaringer og TV-reporternes mer eller mindre gode formidlingsevne, forsøker
jeg å danne meg et bilde av hvordan
kjoler, hatter, vesker og smykker ser ut. Hva diadem og tiara er, er litt
difust for meg. Betyr det det samme, egentlig? Selvsagt sendte jeg pengegave
til både kronprinsparet og prinsesse Märtha Louise og Ari Behn da de giftet
seg, og jeg fikk takkekort fra Slottet begge ganger.
Jeg elsker vårt kongehus over alt på jord. De gjør en
strålende jobb, både her hjemme og ute i den store verden. Etter 22. juli i
2011, viste de en rørende deltagelse i sorgen til etterlatte og pårørende. De
var jo også selv rammet. Kronprinsesse Mette-Marit har engasjert seg sterkt i
kampen mot Aids. Både kronprinsparet og kongeparet er gode ambasadører for
landet vårt. Sammen med delegasjoner fra næringslivet representerer de Norge på
en glimrende måte i utlandet. De deltar på mange festligheter, og ifører seg
kreasjoner som enten får terningkast 6, eller som det blir gitt tommelen ned
for. Mange av tilstelningene de deltar på, er de nesten programforpliktet til å
være til stede ved. Det er nok ikke alt som er like givende, kan jeg tenke meg.
Jeg syns det er smålig av dem som ser ned på medlemmer av kongefamilien for at
de går med dyre klær og drar på eksklusive ferier. Alle har dessuten rett til
et privatliv, uansett status. Jeg forstår ikke dem som kritiserer vårt kongehus
og heller vil ha republikk. Tatt i betraktning det vi får igjen, koster den
norske kongefamilien den norske stat lite. Både det svenske, det danske og
andre europeiske kongehus, har et mye høyere budsjett enn det norske. Utgiftene
blir ikke mindre om vi får president.
Ha en glamorøs dag med eller uten plikter!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar