mandag 18. februar 2013

Alvor og glitter


I vår familie er vi royalister. Det er spesielt kvinnene i slekten som er tiltrukket av de kongelige, og interessen ser ikke akkurat ut til å avta med alderen. Den er vel heller stigende. Da jeg var liten på 1970-tallet, ble synshemmede barn og deres foreldre invitert til samling i Oslo en gang i året. Jeg var der for siste gang da jeg var fire år gammel. På Hovseter var det en barnehage for funksjonshemmede barn, med hovedvekt på blinde og svaksynte. Vi som var tilreisende var så heldige at vi fikk være til stede da barnehagen hadde besøk av H. M. Kongens Garde. Den gang var det en tradisjon for at Garden marsjerte rundt alle barnehagene i området på Røa siste arbeidsdag før 17. mai. De gjorde litt ekstra stas på oss ved at de kom inn i barnehagen til oss, for å spille og marsjere. Vi fikk prøve både hatter og instrumenter. Ifølge min mor likte jeg godt å tromme. Det var den eneste gangen jeg smilte under dette oppholdet.

 

 Da jeg gikk på ungdomsskolen deltok jeg  på Ridderrennet på Beitostølen for første og siste gang. Det året var det jubileum. Jeg husker ikke hva det ble jubilert for, men det var i hvert fall mange celebriteter der, blant annet vårt kongepar. En dag jeg var ute i skisporet sammen med min ledsagerske, hilste dronning Sonja på meg. Det var helt uventet. Jeg ble litt perpleks og hilste ikke tilbake.

 

 De som kjenner meg vet at de helst bør sjekke Slottet sin hjemmeside, før de inviterer meg med på noe som helst. Arrangementer i blindeforbundet sin regi, teaterbesøk og familiære sammenkomster, har måttet vike, eller blitt flyttet på, når de har kollidert med viktige kongelige begivenheter. Under store TV-overføringer av kongelige bryllup, har min mor og jeg vår egen bryllupsseremoni med vår egen lille bryllupsmiddag. Det blir som oftest en fiskerett. Grunnet Slottet sin tradisjon for å holde hvilke viner som blir servert hemmelig, kan jeg heller ikke røpe våre. Ved hjelp av min mors forklaringer og TV-reporternes mer eller mindre gode formidlingsevne, forsøker jeg å danne meg et bilde av  hvordan kjoler, hatter, vesker og smykker ser ut. Hva diadem og tiara er, er litt difust for meg. Betyr det det samme, egentlig? Selvsagt sendte jeg pengegave til både kronprinsparet og prinsesse Märtha Louise og Ari Behn da de giftet seg, og jeg fikk takkekort fra Slottet begge ganger.

 

 Jeg elsker vårt kongehus over alt på jord. De gjør en strålende jobb, både her hjemme og ute i den store verden. Etter 22. juli i 2011, viste de en rørende deltagelse i sorgen til etterlatte og pårørende. De var jo også selv rammet. Kronprinsesse Mette-Marit har engasjert seg sterkt i kampen mot Aids. Både kronprinsparet og kongeparet er gode ambasadører for landet vårt. Sammen med delegasjoner fra næringslivet representerer de Norge på en glimrende måte i utlandet. De deltar på mange festligheter, og ifører seg kreasjoner som enten får terningkast 6, eller som det blir gitt tommelen ned for. Mange av tilstelningene de deltar på, er de nesten programforpliktet til å være til stede ved. Det er nok ikke alt som er like givende, kan jeg tenke meg. Jeg syns det er smålig av dem som ser ned på medlemmer av kongefamilien for at de går med dyre klær og drar på eksklusive ferier. Alle har dessuten rett til et privatliv, uansett status. Jeg forstår ikke dem som kritiserer vårt kongehus og heller vil ha republikk. Tatt i betraktning det vi får igjen, koster den norske kongefamilien den norske stat lite. Både det svenske, det danske og andre europeiske kongehus, har et mye høyere budsjett enn det norske. Utgiftene blir ikke mindre om vi får president.

 

 Ha en glamorøs dag med eller uten plikter!

Ingen kommentarer: