Få en utmerkelse og la den vandre

Endelig har jeg også fått en bloggpris. Den fikk jeg fra den hyggelige mormoren i Mormoruniverset. Man skal kopiere inn bildet i innlegget på sin egen blogg og linke til bloggen man har fått prisen fra. Meningen er at man skal sende stafettpinnen videre til 5 nye blogger som fortrinnsvis skal ha under 100 følgere hver. Denne regelen prøver jeg å følge, for det er mange der ute som skriver bra, og som flere av oss bør få vite om. Når man har publisert innlegget, skal man på en eller annen måte gi mottakerne beskjed om at de har fått en utmerkelse. Det er over en uke siden jeg fikk denne utmerkelsen, via en hyggelig kommentar, og jeg er nok litt sent ute med å følge opp. Grunnen til at det ikke er blitt gjort før, er at jeg ville vente til jeg hadde mulighet til å få assistanse, slik at jeg kan følge oppskriften best mulig.

De 5 heldige er:

Lammelårtanker

Gøy på landet

Livet i Casa Didriksen

Trompetene og hverdagen

Victorias verden

Gratulerer til de heldige!

Fri som fuglen

Man er vel egentlig ikke så veldig fri der man sitter fastspent i et trangt sete klemt mellom to fremmede sjeler, inne i en metallboks som fyker av gårde over skyene. Hva et fly er, er litt svevende for meg. Jeg forestiller meg det litt som en kjempestor fugl laget av metall, og at alle passasjerene sitter inne i magen på den, men det forekommer meg at det kanskje ikke er helt riktig. En gang var jeg på Flesland (jeg tror det var i regi av Norges Blindeforbund) og kjente på digre fly som ble brukt til ruteflygning. Jeg tok dem i fingersyn bit for bit. Flyene var så store, slik at det var vanskelig for meg å danne meg et helhetsbilde av dem. Det faktum at jeg kan bruke noen få timer, og vips, så befinner jeg meg i en helt annen by enn den jeg startet fra, fascinerer meg. Å fly fra Bergen til Oslo tar for eksempel ca. 3 kvarter. Når jeg legger til tiden det tar å kjøre til og fra flyplassene, pluss ventetid, tar det omtrent 3 timer. Det oppleves som en stor frihet i det å kunne forflytte meg raskt fra sted til sted. Jeg elsker å fly. Både å ta av fra rullebanen, selve flyturen og å lande, er skikkelig gøy. Det gjør ingenting om det er litt turbulens. Da føler jeg at jeg får ekstra mye for pengene. Hvis jeg skal bo et annet sted enn her jeg bor, er drømmen å bo like ved en flyplass. Når jeg er hjemme er det en stor nytelse hvis jeg hører et fly i luften. Det representerer bevegelse for meg. Jeg har til og med notert meg noen klokkeslett i løpet av dagen og uken, hvor jeg kan regne med å få høre flydur. Om morgenen skrur jeg ned volumet på radioen og ligger helt musestille i sengen, når jeg hører flyet komme i det fjerne. Slik ligger jeg og tar det inn, helt til flyet har passert, og det er utenfor hørevidde for meg. På en måte synes jeg det er bedre å ligge i sengen og høre flyet passere, enn det er å være om bord i det selv.

Jeg bryr meg ikke om å reise til utlandet. Ja, selvsagt med unntak av Sverige, men det regner jeg ikke som utland. Noen innenlandsflygninger blir det som regel i løpet av året. Det er som oftest mellom Bergen og Oslo. I løpet av de siste årene har SAS fått en stor konkurrent i lavprisselskapet Norwegian. De fleste mennesker er opptatte av å komme seg billigst mulig dit de skal. For å holde prisnivået på flybilletter nede, må det skje på bekostning av noe. Det går ut over sikkerhet og service. Mine tanker rundt dette er at så lenge flyet er i rute, og ingenting uforutsett skjer, fungerer det helt fint å reise med et lavprisselskap. Dersom noe inntreffer, er sannsynligheten for at man må ordne opp selv, mye større med lavprisselskapet enn med et stort og anerkjent flyselskap. Dem som ikke behersker selvbetjeningssamfunnet fullt ut, og har noen ekstra hjelpebehov slik som meg, kan bli tapere dersom rutenettet kun blir trafikkert av lavprisselskap. De få gangene i året jeg vil ut og få litt luft under vingene, er det derfor kun SAS som gjelder for meg. Jeg håper at vi i fremtiden også vil ha mer enn ett flyselskap i Norge.

En skummel dag

I dag er det Halloween. Det er en amerikansk skikk som begynte å bre om seg her i landet fra slutten av 1990-tallet. Omtrent 18 prosent av oss feirer Halloween, hørte jeg i dag. I ettermiddag og kveld skal horder av barn iføre seg ekle kostymer og oppsøke intetanende hjem på jakt etter noe søtt. Nåde dem som ikke har hamstret haugevis av søtsaker til i dag. Med Halloween-linser kjøpt over Internett, kan dagen bli litt mer skummel enn det som var tiltenkt. Linser som ikke har blitt tilpasset av øyelege eller optiker, kan føre til varige skader. Linser som er bestilt over nettet, inneholder ofte materialer som kan være skadelige for øynene. Du kan lese mer om dette ved å trykke på lenken nedenfor.

https://www.blindeforbundet.no/internett/nyheter/er-halloween-linser-skumle-for-oeynene

Selv har jeg ikke noe forhold til Halloween. Jeg synes bare det er noe tull. Da er den gamle bergenske tradisjonen med å gå nyttårsbukker heller å foretrekke. Jeg innser at Halloween er kommet for å bli, men jeg synes det er synd hvis våre gamle, norske tradisjoner kommer i annen rekke eller forsvinner.

Ha en skummel dag med eller uten snop!

Eggende toner

Jeg kan jo begynne med å stille det velkjente spørsmålet: Hva kom først, hønen eller egget? Det som i hvert fall er sikkert, er at vi i Norge spiser uhorvelige mengder med egg, både i rå, steikt og kokt tilstand. Egg hører med til en god søndagsfrokost, enten man går for den tunge varianten med steikt egg og bacon, eller man velger den enklere løsningen med et nykokt egg som har fått ligge akkurat passe lenge i det boblende vannet. Selv foretrekker jeg sistnevnte. En tradisjonell eggekoker synes jeg er vanskelig å bruke. Da jeg var i Oslo i vinter kjøpte jeg noe som jeg vel kanskje halvveis har lovet å fortelle om her på bloggen. Jeg ville teste det ut først. Det er en morsom liten dings som har form som et egg. Den skal legges ned i vannet sammen med eggene når man koker dem. Den spiller en bit av 3 ulike kjente melodier, avhengig av om eggene er bløtkokte, middels eller hardkokte. Slik jeg har forstått det, blir hver melodi spilt 3 ganger. Musikk er ellers å betrakte som kaktus for mine ører. Mitt ellers så kalde forhold til musikk varmes opp sammen med eggene, i påvente av noen eggende toner, for jeg vet jo at disse tonene leder til noen etterlengtede egg. Hvis jeg skal være ærlig, og det bør jeg vel være, er jeg usikker på nytteverdien av denne nyanskaffede duppeditten. Den er muligens kanskje mer morsom enn den er nyttig. Den spiller for korte utdrag av låtene, synes jeg. Det er viktig å oppbevare den i kjøleskapet når den ikke er i bruk, og den har en holdbarhet på ca. halvannet år.

Dette bildet er hentet fra Peter's of Kensington

BeepEgg kan kjøpes hos Adaptor som jeg også har lenke til lenger nede på siden. Jeg blir ikke  sponset for å prøve å lokke noen til å kjøpe dette produktet. Det er kun for å ha noe morsomt å  skrive, og det håper jeg at dere også synes at det er.

Jeg håper alle har hatt en velsmakende søndagsfrokost med eller uten egg og musikk!

Jeg vil bli sett!

Jeg vil bli lagt merke til. Det er ikke sånn å forstå at jeg er så veldig PR-kåt eller oppmerksomhetssøkende, men jeg vil at andre der ute skal vite at jeg finnes. Selv om jeg ikke kan se mine medmennesker, er det en fordel at andre kan se meg. Før jeg står opp om morgenen, lytter jeg gjerne til morgensendingen til NRK Hordaland. Mantraet til en av programlederne der i høst er: Bruk refleks! I tillegg til at det på denne årstiden er mørke dager og kvelder, har vi, for meg av en eller annen uforståelig grunn, tilbøyeligheter til å iføre oss mørke klær. Jeg har refleks på den hvite stokken min, har jeg fått vite, så jeg føler meg relativt trygg. Ellers finnes det et stort utvalg av reflekser og reflekstilbehør der ute på markedet.  Det er noe som heter refleksgarn. Det er garn som man blander med annen type garn, og som har en spennende reflekterende effekt, ifølge produsenten. Jeg synes det høres morsomt ut, men dem jeg har fortalt om det til er skeptiske. Jeg har derfor slått fra meg tanken om å ønske meg votter og lue strikket med refleksgarn til jul. Jeg vil jo ikke se ut som et vandrende juletre heller. Noen ganger hender det at ting fortoner seg litt annerledes ut i virkeligheten enn hva det gjør i min forestillingsverden. 

http://www.ullform.no/newsdet240.htm

Ha en lysende mørketid med synlighet!

Om å røre ved ord

”Du rører ved ord”, sa en av mine medelever av utenlandsk opprinnelse til meg en dag da jeg gikk på videregående. Det hadde hun helt rett i, for det er jo akkurat det jeg gjør når jeg leser.  Vanlig punktskrift trykt på papir tar utgangspunkt i en celle bestående av 6 punkter, slik som øynene på en terning. Ut fra kombinasjoner av disse 6 punktene dannes alle slags bokstaver og tegn. Jeg leser fra venstre mot høyre. Den høyre hånden leder an mens den venstre følger hakk i hel bortover linjen. Mange tror at blinde bare oppfatter ett tegn om gangen når de leser, men det stemmer ikke. Når jeg legger hendene mine på papiret, fanger fingertuppene opp mange tegn samtidig. Torsdag og fredag i forrige uke var jeg på Nasjonal Punktskriftkonferanse i Oslo. Både ansatte ved trykkeriet i Bergen som trykker bøker og publikasjoner i punktskrift, de som tilrettelegger læremateriell, pedagoger som underviser blinde, og ikke minst mange av oss som bruker skriftspråket i dagliglivet var representert der. Det å tilrettelegge lærebøker for blinde, spesielt for de laveste klassetrinnene, byr på mange utfordringer. Dagens lærebøker er veldig visuelle. Det er bilder, tankekart, pynt og mye mer som vi ble forklart, men som jeg ikke husker nå. Taktile bilder med mange detaljer er vanskelige å tolke med fingrene. Virkemidler som er ment for å adsprede og underholde de seende, blir i stor grad forklart skriftlig i punktskriftboken. Blinde barn får som følge av dette enda mer tekst å forholde seg til. Et problem er det jo også at de yngste barna ikke har lært å lese ennå. Ved skolestart stiller seende barn med et fortrinn ved at de ofte har lært å lese helt eller delvis. De omgir seg med tekst overalt. Blinde barn får ofte sitt første møte med tekst når de begynner på skolen. Da må de bli kjent med punktene, de må lære hva en bokstav er, en bokside og en linje. Det skal litt trening til for å kunne skille mellom R og W, E og I,  Ø og O, som er speilvendte av hverandre. Selv var jeg veldig fascinert av Ø og O som danner halvsirkler. Når jeg satte dem sammen, kunne jeg lage fine border.

Til tross for at noen av oss kunne tenke seg mer kaffe og frukt i pausene, var konferansen fra punkt til prikke et veldig bra gjennomført arrangement. Torsdag kveld fikk vi en deilig 3 retters middag med mye god vin til.

Her skal det ikke leses mye i dag, hverken punktskrift eller annen type skrift.  Jeg skal følge TV-aksjonen. Fin søndag til dere alle!

Sommerdessert i oktober

I ettermiddag gikk jeg en liten tur mellom regnbygene. På tilbakeveien var jeg innom en Meny-butikk hvor jeg kjøpte 2 kurver med rips. I kveld fikk jeg fylt 2 skåler med gode sommertanker og sommerminner. Rips med eggedosis er jo en skikkelig sommerdessert, på lik linje med jordbær med fløte/krem/is/vaniljesaus. På landstedet til mormor og morfar var det blant annet ripsbusker. Bærene var glatte og runde, og hang sammen i klaser som gjorde det enkelt for meg å høste dem. Når jeg holdt et bær opp mot ansiktet kunne jeg se at det var rødt. Jeg brukte mye lenger tid enn de andre på å få fylt opp spannet mitt, men det plaget meg ikke så mye. Det hendte mormor ba oss barnebarn om å gå ut og plukke to, tre bær til dessert. Vi tok henne på ordet og gikk inn på kjøkkenet til henne med tre rips i et spann.