Julen varer helt til påske

Julen varer helt til påske, sies det. I år stemmer det ganske bra for mitt vedkommende. Ja, ikke slik å forstå at jeg fortsatt har juletreet stående i stuen med lys, sinkhus og englepynt. Mitt plastjuletre står trygt plassert i klesskapet. Der skal det få være inn til noen dager før julaften. Sist jul fikk jeg noen fine julegaver av en venninne. Hjemmebakte julekaker og en kurv med en nydelig oppsats. Kakene er for lengst fortært. De hadde kanskje ikke vært like velsmakende nå ved påsketider som de var ved juletider. Etter som at det ikke kjentes ut som om de var proppet fulle av E-stoffer, tok jeg ikke sjansen på å spare noen av dem til påske. Oppsatsen har jeg fremdeles noe igjen av. Den ene av plantene har riktignok avgått ved døden, men den andre prøver jeg i det lengste å holde liv i. Jeg kjenner på jorden om den er tørr, og jeg gir den vann når jeg tror den trenger det. Ute av syne, ute av sinn. Plutselig har det gått mange dager, og jorden er knusktørr. Når det gjelder forutsetninger for å lykkes med stell av planter, kommer man ikke alltid like langt med grønn stær som med grønne fingre. Jeg har grønn stær, men de grønne fingrene må jeg låne av andre. Jeg tror likevel at jeg kan si at dette er det lengste jeg noen sinne har klart å holde liv i en levende plante.

Jeg nyter påsken. I dag har jeg gått en deilig tur på Totland og nytt påskesolen. I kveld skal jeg kose meg med sjokoladekake, reker og hvitvin. Fortsatt god påske til dere alle!

Stolt og skuffet på samme tid

I dag er jeg både stolt og skuffet på samme tid, men jeg har vel meg selv å takke for det. Jeg var i besøk, så derfor fikk jeg ikke med meg så mange nyhetssendinger som jeg pleier i løpet av en dag. Jeg holdt meg heller ikke oppdatert ved hjelp av nettavisene. Det var kanskje like bra med tanke på hvilken dato det var i går. Både store og små aprilspøker gikk meg hus forbi. Jeg er litt stolt over at jeg ikke lot meg lure til å tro på noe som helst i går. Samtidig innrømmer jeg at jeg er litt skuffet. Noen kunne for eksempel ha prøvd å innbille meg at prinsesse Diana lever. Det hadde i hvert fall vært fint så lenge jeg fikk leve i den troen. Noen ganger hender det at noe som i utgangspunktet starter som en aprilspøk, blir til virkelighet. Idar Vollvik skal kanskje bli den nye matvarekongen.

http://www.na24.no/article3368673.ece


Lot du deg lure i går?

Å leve med Living

Jeg flyttet hjemme fra i 1994. Altså for nesten 20 år siden. Om 2 år, altså i 2014, hadde jeg sett frem til at de gamle møblene mine skulle få feire 20-årsjubileum samtidig som vi feirer 200-årsjubileum for Norges grunnlov, men den gang ei. Noen ville ha det annerledes, og satte kjepper i hjulene for de store planene mine. Den deilige, myke, røde sofaen var riktignok litt slitt. Det var et digert hull i den, og innmaten tøt ut av den, men jeg sto ut med det. De to kurvstolene var det heller ingenting i veien med. Jeg skjønner ikke hvorfor folk skal være så fine på det nå til dags. I gamle dager klarte de seg med appelsinkasser. Til slutt orket jeg ikke å stå i mot presset lenger, og lot meg overtale til å gå til anskaffelse av nytt møblement. På Living fant jeg en svart skinnsofa og 2 svarte skinnstoler som passet til sofaen. Møblene måtte bestilles. Vi ga uttrykkelig beskjed om at sofaen måtte leveres på døren, og at de måtte komme helt opp i leiligheten med den. Stolene skulle vi hente selv. Min mor var heldigvis til stede den dagen da sofaen ble levert. Hvis ikke vet jeg ikke hva jeg skulle gjort. Sofaen ble plassert nede i gangen. Den kunne ikke bæres opp, fordi jeg kun hadde betalt for å få den til døren. Det endte med at min mor måtte kjøre og hente min bror som kom og hjalp henne med å bære den opp til meg. Da jeg var i butikken, var det ingen som fortalte meg at det kostet ekstra å få brakt møblene helt opp. Jeg synes dette var elendig service, og jeg kommer aldri til å handle noe som helst på Living flere ganger. Det er synd, for de har mye bra, men det hjelper jo fint lite når kundebehandlingen deres står til stryk.

Ikke legg dere inn på hotell i dag!

Jeg har mange sparetips. Altfor mange vil noen hevde, men jeg er stadig på jakt etter flere. Tilbudsavisene blir grundig lest. Dagligvarer jeg bruker regelmessig og som det går mye av i min lille husholdning, hamstrer jeg, slik at jeg ofte har fra tilbud til tilbud. Jeg kjøper det rimeligste brødet, får hjelp til å skjære det opp i butikken, og jeg fordeler det i brødposer som jeg legger i fryseboksen når jeg kommer hjem. Da tar jeg ut noen brødskiver om gangen, slik at ikke noe brød går til spille. Brukte fruktposer kan også brukes som brødposer. Brødposene kan ristes og brukes om igjen. Når jeg handler har jeg som oftest med meg bæreposer. Det er jo altfor dyrt å kjøpe poser hver gang man handler. Når jeg har glemt å ta med poser hjemmefra, eller har hamstret for mange tilbudsvarer, slik at jeg må kjøpe de svindyre posene, kan jeg høre hvordan pengene renner ut av lommeboken. Man trenger ikke å bruke store badehåndklær hver gang man dusjer. Ved å bruke mindre håndklær, og mindre plagg for øvrig, kan man utnytte vaskemaskinens kapasitet bedre. Et av mine yndlingsprogram på TV er Luksusfellen på TV 3, men det er et sparetips som jeg har savnet og som aldri blir nevnt. Ved å la være å ha TV kan man spare mange tusen kroner i året. Det er helt utelukket og motstridende for meg å betale for å se et program om hvordan jeg kan spare. Jeg ser det jo gratis på Internett.

Etter manges mening ser jeg ting litt for mye i et økonomisk perspektiv. Det gjelder også dagen i dag. Nå er det tid for å stille klokken igjen. Ved inngangen til sommertid skal klokken stilles 1 time frem. Vi stiller alltid klokken mot sommeren. Har noen av dere planlagt å nyte et hotellopphold fra i dag til i morgen med spa og god mat? I så fall mister dere 1 time av døgnprisen. Jeg har selv vært så uheldig at jeg har måttet betale for noen hotelldøgn med 1 time mindre. Det føltes ikke bra.

Ha en fin lørdag alle sammen!

Avsløring. Og nytt bloggutseende

Nå er endelig avsløringens time og dag for mitt hemmelighetskremmeri kommet. For dere som trodde at jeg skulle komme på Skavlan eller i Se og Hør, må jeg dessverre skuffe dere. Da jeg startet opp denne bloggen, ville jeg ikke ha bilder av meg selv. Jeg syntes det var skummelt. Nå har jeg sikkert, etter manges mening, kommet på bedre tanker. Selv om min intensjon ikke er å bli hverken rik eller berømt, er bloggen jo en slags merkevare.
Når jeg først skal gjøre noe, skal det være ordentlig. Derfor bestilte jeg time hos fotograf. Her er resultatet. Profilbildet viser meg på Bryggen i Bergen.

Jeg har en CD med 30 bilder. I dette innlegget viser jeg noen av de andre bildene.



Her er jeg med Statsraad Lemkuhl i bakgrunnen.



Her er jeg i nærheten av Rosenkrantztårnet.

Dette bildet ble jeg inspirert til å ta med tanke på bloggtittelen.

















Noen av dere lurer kanskje på hva jeg gjorde på biblioteket. Jeg har planer om å starte en bokblogg. På biblioteket ble jeg avbildet mens jeg leste i en punktbok. Bloggen har endret litt på utseendet ellers, men det merker jeg ikke stort til. Fortell gjerne hva dere synes både om bilder og om nytt bloggutseende.

Vi blogges!

Det ultimate blogginnlegget for meg

Siden jeg oppdaget Blogglandias vidunderlige, morsomme og opplysende  verden, har jeg vært innom mange ulike blogger. Mange av dem er jeg blitt en fast følger og leser av. Ved hjelp av den syntetiske talen på PC-en og punktskriften som kommer opp på leselisten får jeg lest teksten. Bilder får jeg ikke med meg, så jeg tolker kun innlegget ut fra det jeg leser. Dersom bloggforfatteren skryter i et ferieinnlegg om sin fantastiske jordomseiling, men legger ved bilder som tydelig taler for at vedkommende har tilbrakt ferien hjeme i sengen, blir jeg forledet til å tro på jordomseilingshistorien. Når jeg leser kommentarene i kommentarfeltet, blir forvirringen enten total, eller så blir jeg forhåpentligvis ledet på rett spor. Ved å lese et godt skrevet blogginnlegg kan det gjøre en ellers fullkommen dag enda mer fullkommen. Dersom jeg en dag føler meg nedstemt, kan et blogginnlegg gi meg den mentale vitamininsprøytningen jeg trenger og gjøre meg i bedre humør. Jeg har noen rettesnorer for hvordan det ultimate blogginnlegget bør være. Et blogginnlegg kan gjerne ha et alvorlig tema eller undertone, men ved å bruke humor,gjør det at teksten blir lettere å lese. Ved å bruke konkrete eksempler, og eller egne historier, kan det gjøre innlegget mer levende, og lettere for utenforstående å sette seg inn i. Selv bruker jeg humor og historier fra mitt eget liv som virkemidler når jeg skriver. Bloggskriveren bør ha noen lunde kontroll på egen rettskrivning, tegnsetting og grammatikk. En god setningsoppbygning med passe lange setninger, uten for mange innskudd, er også en faktor som kan gjøre det perfekte blogginnlegget enda mer perfekt. I motsatt fall bidrar det til å trekke det ned. Jeg prøver så godt jeg kan for å tilfredsstille disse kriteriene, men jeg må nok tilstå at jeg fortsatt har et ganske stort forbedringspotensial. Min bruk av komma er et kapittel for seg. Det er enten flo eller fjære. Jeg strør dem litt rundt omkring der jeg synes det passer. Til alle lærere som leser dette: La dere gjerne inspirere til å skrive noen innlegg om kommaregler og tegnsetting for øvrig. Bruk av emotikons, populært kalt smilefjes, er et tema som fortjener et eget innlegg. Jeg synes ikke det passer å bruke emotikons i et blogginnlegg. I kommentarfeltet der i mot, hvor formen er mer muntlig, kan det være tillatt.

Hilsen en bloggforfatter som ennå ikke har skrevet det ultimate blogginnlegget.

De treige kommunearbeiderne

En tidlig morgen da jeg var på vei til skolen, gikk jeg som vanlig nedover den kjente bakken vår. Jeg visste at det pågikk noe grøftearbeid, men veien ellers var som den pleide å være, så jeg gikk trøstig i vei. Da fanget det venstre øyet mitt opp noen oransje klatter i veikanten. Jeg tok det for gitt at det jeg så var kjeledressene til veiarbeiderne. Da jeg ut på ettermiddagen kom hjem fra skolen, var det ingen forandring. Kommunens menn sto akkurat på samme sted som jeg hadde sett dem sist. De hadde ikke beveget seg så mye som en centimeter. Jeg ble litt opprørt, og tenkte at nå måtte de sannelig se å skjerpe seg og få opp farten. Hjemme ga jeg tydelig uttrykk for min frustrasjon. Da fikk min reservefar seg en god latter. Det jeg hadde sett var oransje kjegler som var satt opp langs grøftekanten, og ikke kjeledressene til noen av kommunens menn, slik jeg hadde tolket det.

Mange sterkt svaksynte, og blinde med en liten synsrest slik som jeg hadde, oppfatter farger, skygger og ser hvor høyt et objekt ruver i landskapet. Ut fra dette gjør de seg noen tolkninger som ofte er til stor hjelp, men som noen ganger kan føre helt galt av sted. Det kan bli litt pinlig når man går forbi det man tror er en utstillingsdukke, men som viser seg å være en høyst levende person, og kommenterer hvor stygge klær man synes at vedkommende har på seg. Nesten like pinlig må det være å gå inn i en klesbutikk og be om hjelp, for etter en lang stunds enetale å oppdage at man har snakket med en utstillingsdukke. Heldigvis får jeg vel nesten si, har jeg hatt for dårlig syn til at jeg har fått oppleve disse to eksemplene jeg har nevnt her.

Selv om jeg er definert som blind har jeg vært så heldig å ha en liten synsrest hvis jeg kan kalle det det. I tillegg til å se forskjell mellom lys og mørke har jeg kunnet skimte sterke farger. Ved å studere fargesammensetningene på omslagene på CD-ene i musikksamlingen min, har jeg klart å tolke hvilken CD jeg har stått med i hånden.

Jeg håper dere også har hatt en fin ukestart uten for mange feiltolkninger!