En annerledes teateropplevelse

Det er både viktig og fint for alle med litt kulturopplevelser en gang i blant. Jeg har gått i teater siden jeg var liten. På skolen fikk vi billetter til enkelte forestillinger, og da gikk jeg gjerne sammen med min mor. Det skal sies at teaterstykker med mange skuespillere og mange sceneskift ikke er den ultimate underholdningsformen for blinde, men samtidig synes jeg det er viktig å få med meg litt av det andre får med seg. I de senere år har jeg ikke gått så mye i teater, men i den grad jeg gjør det, er det viktig at jeg har med meg en person som er flink til å beskrive det som skjer på scenen. Det er også en fordel om jeg har satt meg litt inn i stykket på forhånd ved for eksempel å ha lest boken det er bygget på.

Da jeg var i tenårene var jeg en kveld ute og gikk tur for meg selv. Plutselig hadde jeg gått meg litt bort og måtte spørre noen om hjelp for å komme meg på rett vei igjen. Tilfeldigvis spurte jeg en døv mann. Det ble litt komisk. Han skjønte at jeg var blind, og jeg forsto at han var døv. Jeg fant etter hvert en annen person med alle sanser tilsynelatende intakte, så jeg kom meg dit jeg skulle. Hørselstap og synstap er med andre ord ingen god kombinasjon.

Historien om den døve mannen Fritz Moen som ble dømt for 2 drap han ikke hadde begått, og senere frikjent for dem begge, er nå blitt teaterforestilling. En time av gårsdagen som dere andre brukte på å feire halloween, tilbragte jeg på Fana Kulturhus hvor jeg overvar stykket Jeg var Fritz Moen. Det vvar med en lett blanding av skepsis og forventning jeg møtte opp. Stykket spilles av både døve og hørende skuespillere. Noen av dialogene blir formidlet bare med tegnspråk mens andre bare med tale, slik at både døve og hørende får med seg litt hver, men nødvendigvis ikke det samme. Hovedpersonen Fritz Moen blir spilt av flere forskjellige skuespillere, og det er jenter og kvinner som blir spilt av menn. Det gjorde til tider forvirringen total, og det var med andre ord krevende både for den som skulle formidle hva som foregikk på scenen og for meg som skulle ta i mot og oppfatte det. Det krevde full konsentrasjon. Alt i alt vil jeg likevel konkludere med at det var en fin teateropplevelse selv om den var litt annnerledes og til tider litt anstrengende å henge med på. En liten hyggelig prat med Marianne som har ansvaret for kostymene fikk jeg også med meg.

http://www.riksteatret.no/db/production.shtml?mac=production&det=1&id=5391323


Går dere ofte i teater?