I likhet med de fleste andre barn hadde jeg mange leker da jeg var barn. Det var dukker, dukkevogn, dukkehus, lekekjøkken og mer til. Noen ganger gikk jeg og lånte leker som skulle være svært pedagogisk riktige på noe som de kalte lekotek, men jeg likte i grunnen best vanlige leker som de andre barna også hadde. Jeg husker spesielt en seende jente som kom på besøk. Hun var skikkelig skuffet, fordi jeg bare hadde vanlige leker. Hun hadde antakelig forventet seg noe veldig spesielt. Jeg var glad i dukker, og alle dukkene måtte ha et navn. Alle dukkene mine hadde jentenavn. En dag fikk jeg enda en ny dukke. Jeg fant et jentenavn som jeg syntes var fint. Hvilket navn det var er for lengst blitt slettet eller skrevet over på min indre harddisk. Det var noe rart med denne nye dukken. Den hadde en rar klump nede mellom bena. Ingen av de andre dukkene mine var utstyrt med noe slikt. Det var nok en feilproduksjon. Jeg resonnerte meg frem til at denne dukken var nok noe min familie hadde fått billig fordi det var feil på den. Da jeg stolt fortalte min mor hvilket navn jeg hadde gitt min nye dukkebaby, sa hun at jeg måtte kjenne på den. Det hadde jeg jo allerede gjort, men jeg skjønte ikke hva hun ville frem til. Jeg ble forklart at dette vvar en guttedukke. Det var altså ingen feilproduksjon. Guttedukken måtte selvsagt bli døpt på nytt, og han fikk navnet Geir.
Jeg hadde visst at det var forskjell på gutt og jente, men jeg var ikke klar over hva denne forskjellen konkret bunnet i. Jeg visste at en jente kunne bli mor og at en gutt kunne bli far. Det var stor forskjell på mannsstemmer og kvinnestemmer. Menn hadde dype og mørke stemmer mens damer hadde lyse. Menneskers hender var også noe jeg merket meg ved. Menn hadde større og grovere hender enn damer.
Ha en strålende dag, med eller uten navnevalg og kjønnsforvirring!
10 kommentarer:
Tror helt sikkert Geir ble glad for at han ikke het Gerd eller noe lignende i hvertfall! Og du lærte noe nytt!
Klem Inger
Å, jeg elsker historiene dine!
Og det beste av alt, du gir meg nye tanker!
Stor klem fra Liv
...bare en ting til. Er det i orden om jeg linker til bloggen din på Snuskebassa? Jeg mener bestemt at du burde få flere følgere.
Jeg har ikke vært så aktiv i det siste med å oppsøke nye blogger. Alle som vil er selvsagt velkomne til å linke til denne bloggen på sin egen nettside.
He he, faren min jobber i PP-tjenesten, og jeg har mange gode minner fra lekoteket;)
hoho!
Geir altså;)
Søsteren min hadde også en guttedukke, Marius.
Mens jeg,jeg hadde 2 "negerdukker" som alle var misunnelige på..
Hehe, du skriver godt! Og jeg havner stadig her inne hos deg, så la meg like godt til som følger.
Ha en fin dag!!
Klem
Bare lille Elin: Takk for kommentar og velkommen som følger av min blogg.
Jeg skjønte ikke det med lekoteket da jeg var liten og hvorfor det var viktig. Venninna mi hadde ei lillesøster med downs som var mye sammen med oss, og hun hadde lekotekleker, men det var jo ikke de lekene som var de populære...
Fint å lese fortellingene dine, du skriver godt og belyser en hverdag som mange ikke tenker over til vanlig :-)
Helt enig med de andre som kommenterer her, jeg tenkte på det da jeg leste det øverste innlegget ditt også - om kinoen - du skriver så bra, uten for mye fiks- fakserier og omveier (slik jeg gjør, kremt). Med største letthet skaper du bilder og stemninger, og ikke minst fra et helt annet ståsted enn vi er vant til! Er glad jeg fant bloggen din! :)
Legg inn en kommentar