fredag 18. november 2011

Refleksjoner fra en spørrende og forhenværende kinogjenger

Det var i mine første skoleår at jeg hadde min første kinooppplevelse. I samfunnshuset i gaten der jeg bodde, hadde vi noe som vel kan kalles en bygdekino. Når det ble vist barnefilmer, ville jeg i likhet med de andre barna også gå på kino. En forestilling på denne tiden kostet 5 kroner. Min far var usikker på prisen, så han sendte med meg 2 femmere. Han sa at hvis det kostet 5 kroner skulle jeg gi fra meg den ene mynten i billettluken, men dersom det kostet mer, skulle jeg gi begge to. da jeg sto der fremme ved billettluken, og det var min tur til å betale, ville de ikke ta i mot pengene mine. De kunne jo ikke ta i mot betaling fra en som ikke kunne se filmen. Dermed slapp jeg gratis inn. Vel inne i kinosalen satte jeg meg på en av plaststolene. Lyset ble etter hvert slukket og filmen startet. Jeg hørte lyden, men det var engelsk tale og jeg forsto ikke et fnugg av det som foregikk på lerretet. Det var analog filmvisning med filmruller som måtte skiftes. Jeg snudde meg mot lyden av filmfremviseren, og noen sa til meg at jeg måtte se fremover. Når jeg vendte blikket mot lerretet, kunne jeg se farger og at bildene skiftet. Etter en stund ble lyset skrudd på. Da var det 10 minutters pause mens det ble skiftet filmrull. Da filmrullen var klar og pausen var over, ble lyset atter slukket. En ny lang stund fulgte uten at jeg ble noe klokere på innholdet, før kinosalen igjen ble opplyst og vi alle gikk ut. Hjemme ble jeg spurt om hva filmen handlet om. Jeg ga en noe svevende forklaring. På skolen dagen etter kunne jeg stolt fortelle at jeg hadde vært på kino.


De gamle bygdekinoene er for lengst nedlagte. Nå er det digital filmvisning som gjelder. Det siste nye er 3d hvor man skal få en mer virkelighetsnær kinoopplevelse. Dette har vist seg ikke bare å være av det gode. Svaksynte har rapportert om at de har følt ubehag på filmvisninger i 3d. Andre har også fortalt om korte eller mer langvarige synsproblemer. I de fleste tilfeller er dette noe som går over av seg selv etter en stund, eller etter en natts søvn. En 6 år gammel gutt fortalte på nyhetene at han etter en filmforestilling i 3d for noen uker siden hadde begynt å se dobbelt og at plagene ikke gikk over av seg selv. Nå er han redd for at han kanskje må opereres for å få synet i orden igjen.


Jeg vet ikke helt hva jeg skal tro om dette. I kinofilmens spede barndom, ble det rapportert om mennesker som var blitt blinde etter å ha vært på kino. Den nye Blåfjell 2, har premiere i disse dager. Den vises både i 2D og 3D. Hvis jeg skulle tatt med et barn på denne filmen, hadde jeg nok gått for 2D for å være på den sikre siden.


http://m.nrk.no/m/artikkel.jsp?art_id=17878485


Hvilke meninger og erfaringer har dere med 3D?

5 kommentarer:

Elin sa...

Jeg er skeptisk..men det er jeg jo til det meste. Mest skeptisk er jeg nå likevel til hvordan de 3D-brillene ville virke med med mine egne. Jeg har ikke hatt gode erfaringer med det før. Nå tenker jeg på bilder og sånn fra Donald o.l. Og det har vært 3D i Norge før vel, en Disneyfilm av noe slag.. Om jeg ikke tar feil. Funket i alle fall ikke.

Elisabeth, innerst i veien sa...

Jeg har ikke sett en eneste film i 3D, men i morra skal en hel gjeng avgårde og se akkurat Blåfjell..Ai ai, kjenner jeg blei litt engstelig nå.

Tusen takk for stemmene på Trollets skilpadde!!

Mormorfarmor Inger sa...

Jeg er skeptisk... har aldri sett 3D-film, men jeg elsker Blåfjell og gleder meg til den kommer som julekalender!
Tror Tuva er litt liten til det stykket, så det blir vel ikke at jeg går på den nå. Så da skyver jeg problemet foran meg.

Takk for fin kinohistorie!

Klem fra Inger

Mariann sa...

Morsomt å lese om din første kino - opplevelse! :) Jeg husker også min! Det var Roger Rabbit, og jeg skulle gå sammen med en gjeng venner bla. gutten jeg var stupforelsket i på den tiden. Husker jeg skrev om det i dagboken min, haha.

Jeg så noen snutter i 3D da jeg var på Universal Studios for noen år siden. Det var... fascinerende, utrolig at det går an. Nå har mannen min en stor skade på det ene øyet, så jeg tror ikke han kan ha noen glede av å se 3D - filmer. Man er vel avhengig av å ha to funksjonsfriske øyne for å oppnå effekten, tror jeg. Jeg tror ikke det kan være skadelig.. som du sier, alt nytt er jo litt "skummelt" med det samme :)

Snuskebassa sa...

3D blir i meste laget for meg. Eldstemann på 8 vil se 2D, og minstemann på 6 år har ikke noe valg. Han er autist og jeg tenker at det mer enn nok å ta inn filmen i vanlig format. Men jeg elsker film!
Bygdekino var jeg mye på da jeg bodde i Setesdalen for en del år tilbake. Veldig sært å se Titanic på et stramt oppstrukket lerret (laken)?. Herlig!
Takk til deg for dine flotte skildringer!
Klem fra Liv