Øyne til låns

Det hender ofte at jeg skal ønske at jeg kan låne meg et par friske øyne. Når jeg får håndskrevne kjærlighetsbrev, eller vil gjøre meg lekker når jeg skal ut på date, vil det i det minste være fint om det er noen som kan låne bort brillene sine. Jeg skal ikke legge beslag på dem lenge, bare noen minutter om gangen. Det er vel ingen som får håndskrevne kjærlighetsbrev nå for tiden, men en sjelden gang dukker det opp et postkort eller et brev som jeg ikke klarer å scanne. Da lever jeg i spenning til jeg møter noen på min vei som kan lese det høyt for meg. I mellomtiden går jeg og lurer på om det er en fjern slektning som tar kontakt, eller om jeg har vunnet en astronomisk pengesum i et lotteri hvor jeg aldri har kjøpt et eneste lodd i. Jeg går aldri på date, men jeg vil likevel forsikre meg om at jeg ser presentabel ut når jeg viser meg for omverdenen.

Med min gamle Nokia-telefon har jeg foretatt noen videoanrop. Jeg kan vel si at jeg har noen blannede erfaringer med det. Hadde det ikke vært for at dem jeg ringte opp, har vært hjemme hos meg, ville de antakelig gått ut fra at jeg ringte fra danskebåten, på grunn av all sjøgangen rundt meg. Noen eksperimenter har allikevel gitt positive resultater. Det var skikkelig gøy da min bror, som befant seg på en helt annen kant av byen, nesten kunne lese tittelen på en bok. Når jeg satt i hagen og sveipet rundt med telefonen, kunne han fortelle hvem av mine naboer som var hjemme og ikke.

MediaLT er et firma som arbeider med data og teknologi for synshemmede. De har et spennende prosjekt på gang. Det går ut på å finne ut om hvilken nytteverdi videotelefoni har for blinde og svaksynte, og om hvilke bruksområder som er aktuelle. I fjor var jeg på et møte hos dem i Oslo sammen med 2 andre damer. Vi hadde flere sammenfallende synspunkter. Det er ikke alltid like kjekt å mase på en nabo om å lese personlig post for en, eller å ringe på for å spørre om innholdet i en Toro-pose er tomatsuppe eller fiskesuppe. For dem av oss som ikke har skjønt at maling skal være på hus og ikke på mennesker, men driver og maler seg i ansiktet, kan det være greit å i det minste få vite at sminken er der den bør være. I sånne situasjoner tror vi at anvendelse av videotelefoni kan være hensiktsmessig. Uten om Scype er det flere andre muligheter. Mellom Apple sine produkter kan man ringe gratis via Facetime. Jeg håper ikke det ender opp med at jeg får enda en spesiallaget dings å forholde meg til, og som jeg må drasse rundt på i tillegg til hvit stokk og GPS. Det er ikke til å legge skjul på at jeg etter hvert føler meg som en vandrene maskinpark. Slik jeg ser det, er den ideelle løsningen at det blir opprettet en tjeneste med lønnet personale med taushetsplikt, hvor vi kan ta kontakt. Noen forhold er subjektive. Hvis jeg lurer på om et klesplagg er brukbart, eller om det har gått ut på dato, om hvilke klær som passer sammen, og til hvilke anledninger jeg kan gå med dem, vil jeg ringe en god venn eller en bekjent som jeg stoler på.

Ha en fin søndag med eller uten framtidsteknologi!

P.S. Velkommen til nye lesere, og spesielt til deg som er ny følger her.