Litteratur med litt mat

Som den bokormen jeg er, blir jeg varm om hjertet ved tanken på biblioteket. Noe av det jeg husker best fra mine svunne barnehageår, er våre utflukter til biblioteket. Der var jeg alltid like ivrig. Fremdeles er jeg en hyppig gjest på biblioteket, både på hovedavdelingen i sentrum og på den lokale filialen i bydelen der jeg bor. I tillegg til utlån av bøker, tilbys det flere andre tjenester. Når jeg hører om en artikkel som har stått på trykk i en avis, gjerne fra noen dager tilbake, kan jeg gå på biblioteket og ta en kopi. Da kan jeg få noen til å lese den for meg. De har også mange arrangementer. For noen år siden var det noe som de kalte ”Litteratur med litt mat”. Her fra har jeg hentet inspirasjonen til overskriften på dette innlegget. Jeg håper ikke jeg blir saksøkt for plagiat og brudd på Ånndsverkloven. Det var forfatteropplesninger. Hver gang var det besøk fra en av byens restauranter som presenterte en matrett fra menyen sin. Det ble en liten smakebit på hver av de frammøtte. Dette tiltaket ble svært populært, og man måtte være tidlig ute med å melde seg på for å få plass.

 

Den siste tiden har det poppet opp litteraturhus rundt om i landet. Bergen har også fått sin avlegger av arten. Jeg vet ikke helt hva jeg synes om det. Uten å ha væært der, var jeg ikke berettiget til å uttale meg. Sist onsdag var anledningen kommet for å sjekke ut min fødebys nye, litterære stolthet. Billetter ble kjøpt på forhånd. Dere har helt sikkert sett ansiktet hennes på TV og i aviser. For meg er hun damen med den litt spede stemmen og det kjempelange navnet Kjersti Annesdatter Skomsvold. Jeg må trekke pusten dypt inn når jeg skal framsi navnet hennes. Hittil omfatter forfatterskapet hennes 2 bøker. Hun har skrevet en koloss av en selvbiografisk roman med tittelen ”Monstermenneske”. Den kom ut i 2012 og er hennes andre bok. Hun debuterte med ”Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg”. Forfatteren ble intervjuet om de 2 romanene sine, og hun leste også et avsnitt fra hver av dem. Jeg har lest den første. ”Monstermenneske” skal jeg lese så snart den er klar i punktskrift. Litteratur og mat hører sammen. Det kan vel det store mangfoldet av kokebøker som er på markedet vitne om. Til tross for min fortsatt lunkne innstilling til denne institusjonen, var den musserende vinen kald og østersene smakte av salt sjø, og tilsatt sitron og gressløk. I Bergen har vi en fin restaurant som heter Kolonialen. Det er altså ikke en kolonialbutikk med salg av melk og kjedelig grovbrød. Denne restauranten har nå fått en avdeling på Bergen Litteraturhus, og den kan absolutt anbefales.

 

Nå som jeg har vært derh, har jeg lov å si min hjertens mening om stedet. Det er fullstendig meningsløst og sløsing med offentlige midler. Hva skal vi med et litteraturhus når vi har bibliotek. Det blir jo dobbelt opp, spør dere meg. I takt med økt støtte til kulturhus og litteraturhus, skjæres det ned på bevilgningene til landets biblioteker. Eksempelvis kan jeg nevne at bibliotekfilialen i min bydel har fått reduserte åpningstider. Hva er egentlig forskjellen mellom kulturhus og litteraturhus? Etter mine snevre begreper burde vel et kulturhus også kune innbefatte litteratur. Med fare for å fornærme noen, våger jeg å påstå at det er fiffen som frekventerer disse. Jeg regner meg ikke som en av dem. I framtiden vil jeg heller støtte opp om biblioteket, enn å ødsle bort både tid og penger på høykulturelt snobberi.